TRAILER: « Katteprinsen», av den japanske regissøren Hiroyuki Morita, har premiere 3. november. Video: Arthaus Vis mer

Anmeldelse: «Katteprinsen»

Et gledelig tilskudd til norske kinoplakater

Hiroyuki Moritas «Katteprinsen» er en enkel og eviggrønn tegnefilm av klassisk Studio Ghibli-støpning.

FILM: Arthaus’ langsomme utrulling av Studio Ghiblis rikholdige katalog er et uvurderlig tilskudd til det norske kinotilbudet. For i en tid der den dataanimerte amerikanske familiefilmen mangler både retning og inspirasjon – og der denne stagnasjonen har forplantet seg i produksjonsmiljøene som følger i Hollywoods fotspor – er det betryggende å vite at det finnes et lager av håndtegnet japansk animasjonsfilm som tåler både en og to runder på kino.

Katteprinsen

4 1 6

Animasjon, familiefilm

Regi:

Hiroyuki Morita

Skuespillere:

Kåre Conradi, Siri Nilsen, Helén Vikstvedt, Harald Heide-Steen m.fl. (norske stemmer)

Premieredato:

3. november 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

Neko no Ongaeshi

«Om katter og bjørnetjenester.»
Se alle anmeldelser

Nyansert
Hiroyuki Moritas «Katteprinsen» kan ikke måle seg med filmene til studiogrunnleggerne Hayao Miyazaki eller Isao Takahata – eller engang Hiromasa Yonebayashis «Marnie» – men besitter like fullt de sentrale kvalitetene som definerer en god Studio Ghibli-film. For der Disney bygget sitt globale underholdningsimperium på å ribbe europeiske folkeeventyr for tvetydigheter og moralsk kompleksitet, forstår japanerne betydningen av nyanser.

Dette innebærer at eventyret om tenåringsjenta Haru som redder en katt fra å bli kjørt over av en bil – og ender opp med å bli fraktet til Kattekongeriket hvor Kattekongen ønsker å vise sin takknemlighet ved å la henne gifte seg med Katteprinsen – ikke opererer med det dualistiske skillet mellom snille og slemme rollefigurer som står så sentralt i vestlig barnefilm. Dét innebærer imidlertid ikke at det ikke finnes farer på lur for unge Haru – og den største faren av dem alle er å gli inn i den bedagelige tilværelsen som prinsesse i det magiske kongeriket.

Enkel
Det eneste virkelige ankepunktet mot «Katteprinsen» er at den oppleves som en smule tynn. Selv om spilletiden er på beskjedne 75 minutter føles det som om Morita tar seg god tid, og dette litt spinkle preget understøttes av de sparsommelige bildekomposisjonene og den enkle figurdesignen.

Selv en middels Studio Ghibli-film er imidlertid en god film, og 14 år etter at den først hadde premiere, er «Katteprinsen» er et gledelig tilskudd til norske kinoplakater. Forvent bare ikke å bli overveldet.