Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et godt asylintervju

Vi setter av en hel arbeidsdag for intervjuet og bruker en strukturert metode for å skape trygge og forutsigbare rammer.


AVGJØRENDE INTERVJU: I «Svartebok over norsk asylpolitikk» kommer Rune Berglund Steen med kritikk av asylintervjuene. Han tar feil, svarer UDI. Bildet viser libyske Isac (2) med papirene som viser at han og hans familie har fått opphold. 
Foto: NTB Scanpix.
AVGJØRENDE INTERVJU: I «Svartebok over norsk asylpolitikk» kommer Rune Berglund Steen med kritikk av asylintervjuene. Han tar feil, svarer UDI. Bildet viser libyske Isac (2) med papirene som viser at han og hans familie har fått opphold. Foto: NTB Scanpix. Vis mer

Rune Berglund Steen maler i Dagbladet med bred pensel over norsk innvandringspolitikk og hevder at asylintervjuet må ta enda mer hensyn til søkernes sårbare situasjon. UDI har et godt asylintervju, hvor nettopp trygghet i intervjusituasjonen er i søkelyset.

Alle som søker om asyl i Norge har både en ankomstsamtale og et asylintervju med en UDI-ansatt. I forkant av intervjuet får søkeren informasjon om rettigheter og plikter. Enslige, mindreårige asylsøkere får også en advokat og oppnevnt en verge.

Asylintervjuet har to funksjoner: Det skal legge til rette for at søkeren føler seg trygg på å fortelle sin historie og vi skal kontrollere opplysningene som er gitt.

Spørsmålet om beskyttelsesbehovet er kjernen i asylintervjuet. Vi setter av en hel arbeidsdag for intervjuet og bruker en strukturert metode for å skape trygge og forutsigbare rammer. Den samme metoden brukes blant annet i barnevernet, politi- og i dommeravhør. Søkeren får forklare seg fritt og med egne ord, og UDI-medarbeideren følger opp med både åpne og spesifikke spørsmål. Som oftest er det samme saksbehandler som intervjuer asylsøkeren som også fatter vedtaket.

Våre saksbehandlere har høy kompetanse og gode kunnskaper om menneskerettighetssituasjonen og trusselbildet i områdene hvor asylsøkere kommer fra. Mange som søker om asyl har vært utsatt for traumatiske hendelser i hjemlandet, under flukten eller i eksil. Dette kan påvirke evnen til å legge fram sin sak. Dette er derfor helt sentralt i UDIs grunnopplæring i intervjumetode. Våre ansatte får også jevnlig opplæring i tema som tortur, symptomer på traumer, hukommelse og vurdering av troverdighet. UDI samarbeider med regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Vi samarbeider også tett med fagmiljø rundt antropologi, psykologi og vitnepsykologi ved UiO.

Uklarheter eller selvmotsigelser i søkerens historie er en av mange faktorer som kan påvirke vurderingen. Vi forsøker derfor å oppklare eventuelle uklarheter fortløpende. Søkeren får anledning til å rette opp misforståelser både i intervjuet og når vi til slutt leser opp den skriftlige rapporten. I de fleste asylsaker er UDIs saksbehandlingstid fem måneder.

Følg oss på Twitter

Dersom søkeren får avslag, er avslaget begrunnet, og søkeren får en ny mulighet til å rette opp eventuelle misforståelser hvis han eller hun klager på vedtaket. Ved eventuell klage får søkeren oppnevnt en advokat som bistår i klageprosessen.

Norge kan fremstå som et attraktivt land også for de som ikke har behov for beskyttelse. Det vil alltid være noen som prøver å tilpasse historien de forteller i håp om å få bli. Å skille sant fra usant er en svært kompleks oppgave. Vi jobber hele tiden for å bli bedre, slik at vi kan være sikker på at vi gir alle samme mulighet til å legge fram sin sak.

Hanne Jendal, UDI
Hanne Jendal, UDI Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media