VIL BIDRA: De fleste i vårt fagmiljø vil gjerne bidra med løsninger som kan holde kostnadene nede både for staten og foreldrene, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB scanpix
VIL BIDRA: De fleste i vårt fagmiljø vil gjerne bidra med løsninger som kan holde kostnadene nede både for staten og foreldrene, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB scanpixVis mer

Et godt fungerende system settes i spill

Dersom alle pasientene med «klart behov» for tannregulering mister trygderefusjonen, vil det skape nye problemer som politikere nødig vil ta ansvar for.

Meninger

I mer enn 40 år har min hovedbeskjeftigelse vært å gi råd og behandle barn med tann- og kjevestillingsavvik. Tenner og tannstilling har i disse årene blitt viktigere for både foreldre og barn.

Likevel har det prosentvise antallet barn og ungdom som har valgt tannregulering vært temmelig konstant, og på omtrent samme nivå som i våre naboland.

Kjeveortopedisk behandling tar tid og det koster. Staten, ved HELFO, dekker en del, og foreldrene må betale resten. Helsedirektoratet ønsker å redusere statens del ved å fjerne støtten til barn i gruppe C, den gruppen som har «klart behov». Det vil bety at flere tusen barn per år må ha foreldre som kan ta hele kostnaden.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Per Lüdemann, sier at «Ikke alle trenger å regulere mindre tannfeil.» Et korrekt og fornuftig utsagn, og derfor gir ikke det offentlige støtte til slik behandling. Han sier videre, i et intervju med NRK, at pasientene med «klart behov» får kort og billig behandling.

Dette er langt fra riktig i alle tilfelle. Mange av pasientene i denne gruppen har bl.a. så stor plassmangel at det må fjernes blivende tenner. Behandlingstida kan derfor bli lang, og ofte lenger enn for pasienter som kommer i Gruppe B, gruppen med «stort behov», men som ikke må trekke tenner.

Når støtten til disse pasientene skal behandles i Stortinget, kan representantene bli villedet dersom de ikke får andre innspill enn Helsedirektoratets utredning «Kjeveortopedi – kriterier for stønadsberettiget behandling». Utredningen har flere feil, og trekker konklusjoner det ikke er grunnlag for.

Pasientene med «klart behov» er svært forskjellige og kan ikke skjæres over en kam. Dersom alle i denne gruppen mister trygderefusjonen, vil det skape nye problemer som politikere nødig vil ta ansvar for.

De fleste i vårt fagmiljø vil gjerne bidra med løsninger som kan holde kostnadene nede både for staten og foreldrene. Det finnes imidlertid enkelte i bransjen som tar seg urimelig godt betalt for sine tjenester. Disse bør gå i seg selv og ikke bidra til et kostnadspress som setter et godt fungerende system på spill.