Et gufs fra den kalde krigen

FINANSKRISE: Per Olaf Lundteigen sto frem under landsmøtet til Senterpartiet sist helg og beklaget at partiet hadde vært med på å rote vekk 600 milliarder kroner av pensjonsfondet. Ikke verst.

Mandag denne uka hadde han funnet en løsning for å dekke inn tapet: Ikke gi arbeidsledighetstrygd til arbeidssøkere fra østeuropeiske land, blant annet Latvia og Romania. Europas rikeste land skal dermed demonstrere følgende moral.

Hvis en har svekket et lands budsjett gjennom hodeløs politikk er det greit å ta fra de fattigste først. I resten av Europa, eller EU som det da blir, prøver en så godt en kan å viske ut forskjellene mellom øst og vest, og behandle alle likt. Dette har vært et felles europeisk mål siden Berlinmuren falt i 1989. I tillegg til det rent humanistiske perspektivet som danner bakgrunn for denne politikken, ligger også erkjennelsen av at det er til det beste for fellesskapet at alle land har det bra i Europa.

Det har ikke vært, og er fremdeles ikke, en uproblematisk politikk å gjennomføre. Fremdeles prøver nasjonalistiske eller proteksjonistiske krefter å spenne ben under denne politikken, uten å lykkes vel å merke.

Å diskriminere europeere på bakgrunn av om de kommer fra øst eller vest er dermed noe europeiske politikere gradvis har sluttet med etter 1989, og det er i dag regnet for å være rimelig politisk ukorrekt. Med Lundteigens forslag vil det lønne seg å komme til Norge fra Latvia som flyktning, og ikke arbeidssøkende. Dette vil være et brudd på EØS- forpliktelsene og de felles europeiske arbeidsrettighetene som ligger i den. Distrikts-Norge skriker etter arbeidskraft.

Lundteigen må nok pent finne seg i at latviere også i år er med på å fylle dette behovet, da det ikke er nok nordmenn som verken vil eller kan jobber der.

Med sitt forslag gir Lundteigen et blandet skussmål til de østeuropeere som i mange år har vært med på å holde liv i distrikts- Norge. Ble forresten ikke Lundteigen nevnt i forbindelse med et slags etikk – utvalg?