Et gutteliv

Fin og troverdig framstilling av mannlige outsideres følelser og gjensidige forhold. Nick Hornbys kvinneskikkelser er det derimot vanskeligere å tro på.

Nick Hornby er idiosynkrasienes forfatter. Enten han skriver om fotballfans, platenerder, ensomme mødre, kule ungkarer eller sære tolvåringer passer de ikke oppfatningen vi har av mennesker som lever utenfor begrepet familie i vanlig forstand. Hornby er opptatt av forholdene de etablerer seg imellom.

«Gutter er gutter» handler om Will Freeman, en i egne øyne trendy ungkar som er økonomisk uavhengig, barnefri, kynisk, upålitelig og redd for omverdenen.

Will fyller dagene med å pløye tidsskrifter for å være oppdatert på musikk, film, moter og mat i tillegg til et par faste fjernsynsholdepunkter. Men Will klør i pungen og bestemmer seg for at å sjekke opp enslige mødre er tingen. Han dikter opp en sønn og tropper opp på et treff i EFAS (Enslige Foreldre- Alene Sammen).

Mobbeoffer

Her treffer han Marcus og seinere moren hans, Fiona. Marcus er tolv år og helt utafor når det gjelder hår, klær og musikk og derfor skolens mobbeoffer. Fiona på sin side er helt utafor følelsesmessig og prøver å ta livet av seg. Marcus bestemmer seg for at moren trenger en kjæreste, og når han finner ut at Will ikke har noen sønn, setter han inn et utmattelsesangrep. Han tvinger seg på Will hver dag etter skolen, og Will er for passiv til å gjøre motstand. De to utvikler et vennskap, mest fordi begge har noe den andre trenger.

Så treffer Marcus Ellie, skolens opprører som har Kurt Cobain T-skjorte og som hamler opp med plageåndene hans på en særdeles kontant måte. Lærerne og moren til Marcus har aldri tatt affære med mobbingen, så det smerter Marcus at han ikke vet hvem Ellies helt er. Men Will vet, «...og for en tolvårig gutt som gikk på ungdomsskolen i slutten av 1993, var det kanskje den viktigste opplysningen av alle». Will kan ikke hjelpe Marcus med å vokse opp, men han kan hjelpe Marcus med å være barn, og da Will seinere møter Rachel og til sin overraskelse forelsker seg i henne, får han hjelp av Marcus til å forstå hvordan han som voksen kan utvikle dypere forhold til andre og til å slippe livet inn bak det kyniske og ironiske skallet sitt. Romanen slutter idet begge opplever en slags befrielse fra sine tidligere liv.

Troverdighet

«Gutter er gutter» er en roman hvor styrken ligger i personskildringene mer enn i språk og beretterkunst. Hornby skildrer menns og gutters følelser og forhold til hverandre med en klarhet og troverdighet som fanger leseren.

Problemet med «Gutter er gutter» er derimot at romanen er full av kvinner det er vanskelig å føle noe som helst for. Hornby beundrer kvinner for mye til at han klarer å skildre dem som troverdige romanpersoner. Uansett odds klarer de seg alltid, i motsetning til mennene rundt dem som har alle fordeler i utgangspunktet, men som likevel faller igjennom.

Hornbys kvinner er for gode og uskyldige til å være sanne, og når han klarer å legge den blinde beundringen til side og tør å skildre kvinner med mørkere trekk, blir de karikaturer fordi han uten unntak gjør dem til ofre. Hornby plasserer all skyld hos mannen. Kvinnene er ikke i stand til å føkke opp verken forhold eller verden rundt seg. Hos Hornby har kvinnene en tendens til å bli enten engler eller reine mareritt, og på denne måten gjør han dem kraftløse.

Lavmælt

Hornbys styrke ligger i skildringen av gutten som havner utenfor fellesskapet fordi hans ytre stigmatiserer ham. Hornby tar opp den politisk nykorrekte påstanden om at gutter trenger en mannlig venn og veileder, men at de ikke trenger en hvilken som helst farsfigur, på en avvæpnende måte. Hornby er ikke blant dem som brautende påstår at du som mann skal være deg sjøl uansett om du ikke har peiling på hvem du er. Han hevder mer lavmælt at sjøl om du ser ut som andre på utsiden, kan du dyrke særheter inne i deg uten at det er feigt.

Hornby burde gi faen i å prøve å behage leserne sine og heller bruke av særinteressene sine som forfatter. Det har han gjort på ypperlig vis før.

Til slutt en liten innvending mot den norske tittelen. «Gutter er gutter» gir villedende signaler om en rølperoman mer enn den dempete fortellingen boka er. Den engelske tittelen «About a Boy» hadde blitt en fin «Om en gutt» på norsk.