Et heftig stevnemøte

Deilig gitarenergi.

CD: Få ting er bedre i musikken enn frigjort energi. Det byr The Thermals på i store doser. Sub Pop-etiketten hadde for 15 år siden en slagkraft som ble lagt merke til over alt. Det lille, uavhengige plateselskapet har ikke lenger den guddommelige auraen, men det betyr ikke at Sub Pop ikke har teft. Å gi ut The Thermals er å la sjeldne planter får lov til å spire.

Folk- og postrockbakgrunn

Først litt historikk: The Thermals kommer fra Portland, Origon, USA. Ble dannet i 2002 av Kathy Foster og Hutch Harris fra folkpopduoen Hutch & Kathy. Bandet fikk med seg en annen obskur alternativrocker fra det eksperimentelle postrockbandet The Operacycle, trommeslager Jordan Hudson. Men hjelp av Death Cab For Cutie fikk The Thermals platekontrakt på legendariske Sub Pop.

Frigjort

Bandet ga ut platene «More Parts Per Million» (2003) og «Fuckin\' A» (2004). Under innspillingen av «The Body, The Blood, The Machine» droppet trommisen bandet av ukjente grunner. De to andre fullførte plata og fikk etter hvert med seg Lorin Coleman.The Thermals spiller lo-fi, indie- og støyrock i en uhøytidelig og frigjort blanding. Det som først slår meg, er det sprudlende og frigjorte i musikken. Her er masse energi i leken utfoldelse.

Fengsler

Deretter er det den tilstedeværende vokalen som fengsler. Uten at stemmen likner på R.E.M.s Michael Stipe eller Pearl Jams Eddie Vedder, har den noe av den samme fengslende egenskapen.

Friskt

Når bandet i tillegg støyer, skramler og pirrer med drivende gode melodier som piskes framover av frivole overstyrte gitarer, er det bare å la punkrockhjertet banke i heftig firedelstakt. Tekstene er like friske som musikken. Dette er 35 minutter «instant energy»!