Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: The Chicks - «Gaslighter»

Et helstøpt comeback

Countrymusikkens tøffeste trio er tilbake etter 14 år, nå som The Chicks.

NYTT ALBUM, NYTT NAVN: Dixie Chicks startet som et bluegrassband i 1989 og ble mestselgende kvinnegruppe og mestselgende countryband. I dag lanseres deres første album på 14 år, sterkt personlige «Gaslighter», under navnet The Chicks. Fra venstre på dette coronavennlige bildet: Martie Maguire, Emily Strayer og Natalie Maines. Foto: The Chicks / AP / NTB Scanpix
NYTT ALBUM, NYTT NAVN: Dixie Chicks startet som et bluegrassband i 1989 og ble mestselgende kvinnegruppe og mestselgende countryband. I dag lanseres deres første album på 14 år, sterkt personlige «Gaslighter», under navnet The Chicks. Fra venstre på dette coronavennlige bildet: Martie Maguire, Emily Strayer og Natalie Maines. Foto: The Chicks / AP / NTB Scanpix Vis mer

ALBUM: 14 år etter forrige utgivelse er The Chicks tilbake, med nytt navn (fordi det gamle kan assosieres med slaveri og rasisme) og et album som bygger på det «gamle» Dixie Chicks sto for - og som har gitt dem et platesalg på 33 millioner eksemplarer. Og det er kraftig kost, dette. På «Gaslighter» slår de tilbake mot «mobben», en kravstor eks, våpenlobbyen, klimafornektere og andre løgnere.

«Flau over Bush»

«Gaslighter»

The Chicks

5 1 6

Country/pop

2020
Plateselskap:

Columbia / Sony Music

«Helstøpt ccmeback.»
Se alle anmeldelser

Det har tatt tid å komme dit. Amerikanerne har et toleranseproblem, og blant de mest konservative - og hårsåre - er nok countryfansen.

For det er jo ganske utrolig at en setning sagt på en konsert skal føre til svartelisting hos tv- og radiostasjoner, drapstrusler, fans som vender dem ryggen og mange års kamp for å komme tilbake. Men - det skjedde med Dixie Chicks - siden juni The Chicks.

Irak-krigen

Som en reaksjon på at USA planla å «ta» Irak, slang Natalie Maines i mars 2003 ut av seg under en konsert i London at de ikke støttet en krig og at hun var flau over at presidenten (George W. Bush) var fra Texas. Det britiske publikummet jublet, men det er ikke måte på hvilke problemer det skapte for Maines og de to andre i trioen, Martie Maguire og Emily Strayer, da uttalelsen nådde hjemlandet.

Sto på sitt

Jentene slo tilbake mot kritikerne med låten «Not Ready To Make Nice» på sitt forrige album, «Taking The Long Run» (2006) - som ga dem fem Grammy-priser (hvorav tre for låten). Det ble sett på som et viktig statement fra Grammy og en støtte fra bransjen.

I 2016 ga bandet en konsert i Oslo Spektrum som var preget av rutine og det faktum at de ikke hadde gitt ut ny musikk på mange år.

Personlig

Comebacket, trioens åttende album, er også deres mest personlige.

«Gaslighter» er riktignok et navn som ofte blir brukt for å beskrive president Donald Trump, og mange har trodd at den handler om ham. Men mannen hovedvokalist Natalie Maines synger om er skuespilleren Adrian Pasdar, som hun ble skilt fra i fjor etter 17 års ekteskap. Det ble en skitten og langdryg skilsmisse med flere rettsrunder og pengekrav fra Pasdar. De siste par bøkene om Trump er sterk kost, men det er ikke pent det som kommer fram her, heller. Hevn kan være «søt».

Mye på hjertet

Planene om et coveralbum ble skrotet, for nå hadde Maines mye å skrive om! Og dette er veldig mye hennes album, sjøl om hun har skrevet låtene sammen med de to andre og medprodusent Jack Antonoff (Taylor Swift, Lana Del Ray, Lorde) pluss noen til, og sjøl om særlig Maguires fele er viktig for at albumet er blitt så spennende og variert som det er blitt - med flest ballader blant de tolv låtene.

Eksen er også tema på låt nummer to, «Sleep At Night» (albumets tøffeste) og på «My Best Friend's Weddings» og «Tights On My Boat».

I «Texas Man» drømmer Maines om en mann som kan finne seg til rette i California, dit hun ble overtalt til å flytte med eksen. Nærmere Hollywood.

Blant albumets beste låter er «Julianna Calm Down», som er et håndslag til «søstre» som er dumpa. «Ta på de beste skoa og hold maska», oppfordrer The Chicks. «Young Man» er en nydelig hilsen til hennes to sønner med Pasdar, nå seks og ni år gamle: «Walk your own crooked line / I promise you'll be fine / Take the best parts of him / As your own life begins / Leave the bad news behind you» synger Maines. Og bare for å ha nevnt det, det er eksen som er «the bad guy» her.

Politikk også

Og sånn fortsetter det. Men politikken er ikke helt glemt. «March March» er et innlegg mot våpenlobbyen og klimafornektere. «Hey, hey, I'm an army of one», synger Maines.

Albumet avsluttes med «Set Me Free», som er en slags oppsummering av ekteskapet og et nøkkelspor her, med albumets eneste forsonende tekstlinjer: «I've seen it with my own eyes / There's a good guy in there».

Og navneendringen? Ordet Dixie ble brukt av sørstatene under borgerkrigen og gir assosiasjoner til slaveri og rasistiske symboler. Countrygruppa Lady Antebellum gikk foran og endret navn til Lady A etter drapet på George Floyd i Minneapolis - også det fordi Antebellum kan assosieres med slaveri.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!