Et helt perfekt hockeyspill - igjen

Men «NHL 10» ligner noe vi har sett før.

|||ETT BLIKK PÅ terningen og du tenker kanskje jeg synes EA Sports' «NHL 10» er middelmådig.

Men neida, jeg digger dette spillet. Jeg digger alle de små oppdateringene til både gameplay og presentasjon som beriker opplevelsen atskillig.

Bortimot alle elementer ved dette spillet føles like upåklagelig som i fjor. Og det er også her sakens kjerne ligger.

EN TRETTEN ÅR gammel jypling var jeg da jeg først stiftet bekjentskap med denne spillserien.

Både «NHL '95» og «NHL '98» ble hyppig spilt på pappas pc. Bare sånn du forstår hvor jeg kommer fra: Jeg hadde ei klokke med Colorado Avalanches-motiv, var evig fan av Disneyproduserte «Mighty Ducks»-filmer, eide hockeydrakten til Los Angeles Kings og samla på dusinvis av Upper Decks hockeykort.

Hver helg gikk med til å spille ett av mine mange yndlingslag, deriblant New York Rangers og Detroit Red Wings, til heder og ære og Stanley Cup. Du kjente ingen større prepubertale hockeyentusiaster enn meg.

NÅR JEG HUSKER tilbake til den tida innser jeg at det ikke var viktige for meg om kontrollmekanismene føltes ekte, at spillet så fotorealistisk ut eller opplevdes reelt i henhold til selve sporten. De hullene fylte jeg ut selv.

Det viktige var hvordan spillet skapte en innlevelsesfaktor som opplevdes enorm stor; en ubeskrivelig følelse jeg satt igjen med hver eneste gang jeg spilte spillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For meg var NHL en serie som først og fremst bedrev reiseskildringer. Det fikk meg til å forstå hvordan det var å være der når det kampene utspiltes i hockeynasjonen USA. Dette berodde ikke utelukkende på at jeg hadde virkelig satt meg inn i både sporten og spillet, men også på spillets kvalitet

SPØRSMÅL MAN vanligvis stiller seg når det kommer til disse typene sportsprodukter som fornyes fra år til år - «er dette bedre, holder det oppe momentumet fra i fjor?» -  er spørsmål jeg hater å måtte hanskes med. Jeg vil jo at hvert spill, inkludert dette, skal bedømmes på basis av seg selv.

Det er forresten spørsmål som spilljournalister har besvart de siste ti-femten årene, og hadde det ikke vært for at hver eneste utgave av Fifa, NHL og NBA fra EA Sports («It?s in the game!») innehar bare nyanseforskjeller fra versjon til versjon, blir det dessverre en problemstilling vi ikke kan unngå.

NÅ HØRER DET til historien at «NHL 09» var bortimot en totalvending for serien (kanskje ikke like stor som overgangen fra 2D til 3D, men stor likevel).

Ikke bare kom spillet på et tidspunkt der hockeysporten - etter å ha ligget brakk noen år - endelig fikk en publikumsoppsving i USA; utviklerne gikk tilbake til tegnebrettet og kom frem med et sportspill som var finpusset til siste hockeskøyte.

Hele tolv «årets sportsspill»-kåringer vitner om det. Dette var det første spillet jeg hadde sittet meg ned med etter å ha holdt sporten på en armlengdes avstand på over ti år, og jeg ble overveldet.

DET ER LITE annet å si om «NHL 10» enn at det er mer av det samme. Jeg akter altså ikke å bruke mye tid på å diskutere om «NHL 10» er bedre enn «NHL 09» (selvfølgelig er det det), men ønsker å gjøre et lite dypdykk i fem elementer som beskriver min opplevelse med årets spill: Stemning; Flyt; Realisme; Mestringsfølelse; og Muligheter.

Pulsen stiger og synker med publikums rop som gis gjenklang i de katedralaktige arenaene. Man føler seg som Jonas inne i hvalens gap, uvitende om man i neste øyeblikk slukes levende, eller om man stiger ut triumferende med en kytende neve reisende i takt med publikums røster.

STEMNING OG MILJØ er en utrolig viktig del av denne sporten, og NHL-serien har i sine mange iterasjoner foredlet dette til fingertuppene.

Har du noen gang selv prøvd deg på en piruett med et fars klappskøyter, innser du lett hvordan et spill på is burde være. Slik er det også her: Både spill og gameplay flyter av gårde på et helt magisk vis og det er lett å la seg hypnotisere av linjene spillerne dine skjærer med skøytene på lerretet under dem.

1

Alt bortsett fra arenaen selv er i bevegelse hele tiden, og den evige dragkampen i spillet - dets såkalte «ebb-and-flow» - påpeker sportens konstante transendentale status.

FOR MANGE KAN videospillhockey oppleves som en moderne variant av «Pong». De siste NHL-utgavene er derimot så diametralt borte fra denne realiteten som man kan tenke seg. Det finnes et utall forskjellige innstillinger for å få spillet til å oppleves enten mer, eller mindre, hardcore og realistisk.

Standardinnstillingen er dyttet ganske langt opp mot realismevalget, og spillet kan fra første spilleminutt da også føles litt utilgjengelig for den gjengse spiller. Fortvil ei, da dette kan lett rettes opp i.

Når du derimot først får tak på kontrollene - som varierer fra de superfancy der man gjerne må trykke inn en tre-fire kommandoer samtidig, til de helt ursimple, nolduskontrollene som selv bestemor på åtteogåtti kan få til - er den form for mestringsfølelse man opplever ubeskrivelig.

FØRSTE GANG du setter et direkteskudd inn i mål er utbetalelig, og jeg skulle ønske jeg kunne være der når det skjer for deg. Hockeykølla, som du kan med høyre stikke bevege uavhengig av spillerens bevegelser, blir en forlengelse av din egen arm, og dette er kanskje det elementet spillet lykkes mest med.

Ikke minst er det helt himmelfallende mange muligheter i NHL10. Både amerikanske og europeiske ligaer kan spille et uttall turneringer og serier; enkeltspillere kan via treningssimulatorer forbedre sin egen skøyting og skyting; man kan lage en egen karakter og via be-a-pro-modusen følge denne på vei til superstjernestatus.

En dyptpløyende managermodus lar deg oppleve hvordan det er å sitte med vanlig sko og dressjakke på under de mest intense hockeykampene; og på nett finner du en rekke fantaster som gjerne utveksler en kroppstakling her og ei keeperfinte der.

MEN ALT DETTE fantes fra før i «NHL 09». Riktignok har den visuelle presentasjonen av publikum har fått en oppdatering. Slåsskampene - som er og alltid forblir en del av sporten - har fått en overhaling, hvor det mest innovative er førstepersonsvinkel. Det er også lagt til flere realistiske bevegelser som å skli på knærne når man felles, muligheten til å sparke pucken med skøyta eller ta en flyver ned med hansken.

Ikke minst er implementeringa av såkalt «boardplay» eller veggspill der man kan dytte eller la seg selv dyttes opp mot banens vegger i kampen om pucken, nytt av i år.

Men for de enkelte kampers skyld oppleves disse endringene som ganske kosmetiske. Man må ikke benytte seg av veggspill, og derfor er det mange som heller ikke gjør det. Jeg noterer meg også at pucken kan fortsatt oppføre seg litt merkelig.

DET JEG IKKE makter å fatte er hvorfor utvikleren ikke kunne klare å slippe disse oppdateringene som nedlastbart innhold, spesielt når både spill- og grafikkmotor åpenbart føles som den samme.

Vi er i 2009 kommet til den nedlastbare fasen av konsollgaming, og en utgiver som EA burde gå i bresjen for en slik løsning. Man skulle tro at det ikke trengte være så vanskelig, siden både sesong- og spillelisteoppdateringer allerede er å oppdrive på dette feltet.

Endringene fra i fjor til i år er såpass få at jeg innbiller meg at alle disse gameplayoppdateringene heller kunne vært solgt for et par-tre hundrelapper til «NHL 09»-eiere med harddiskplass å avse.

Men nei, vi beveger oss i gamle spor, og dette er innlysende forsøk på ei melke ei ku som for alvor fikk fart på jura med fantastiske «NHL 09».

OG DET, kjære EA Sports, får dere ingen stjerne i min bok for. Dere må ikke opprettholde innovasjonen fra i fjor, men hvis dere på nytt begynner å gå i opptråkka stier forventer jeg at både «NHL 11» og «NHL 12» vil lide av samme syndrom.

Det er med de store hopp man merker de største forskjeller, og spranget i år føles ikke på langt nær like stort som det mellom «NHL 08» og «NHL 09».

MED ANDRE ORD, sitter du og ruger på fjorårets utgave har jeg ingen grunn til å anbefale deg dette spillet. Når det er sagt er det få andre spill som gjengir hockeysporten like fullkomment, og dette burde være et selvskrevet kjøp hvis du ikke allerede har stiftet bekjentskap med «NHL 09».

Er det også slik at du har latt de virtuelle hockeyskøytene ligge på hylla noen år og har par kompiser eller et familiemedlem å dele gleden med, kan du godt slenge en ekstra prikk på terningen for overbevisnings skyld.

Et helt perfekt hockeyspill - igjen

Forstå meg rett: Dette er et særdeles bra spill.