Et helvetes leven

Ingress

Meninger

Programteksten til direktøren ved Trondheim kunstmuseum, Pontus Kyander, kunne egentlig ha vært en fotnote i rekken av litt overspent kritikk av Frp. Slik ville det blitt hvis regjeringen hadde holdt seg til det gylne prinsippet de viftet ivrig med i opposisjon og i valgkampen: kunsten skal være fri, institusjonene skal ikke være bundet av statlige føringer. Som Høyres tidligere kulturpolitiske talsperson Olemic Thommessen sa på et debattmøte foran lederne i norske teatre og orkestre i 2012: «Hvis jeg blir kulturminister vil jeg erstatte styringsdialogen med samtale over en kaffekopp på mitt kontor, så vi kan snakke om formålet med den enkelte institusjon.»

Fullt så hygggelig er det ikke blitt. Etter å ha blitt kjent med programteksten om Frp, tok Kulturminister Thorhild Widvey direkte kontakt med museets styreleder, Rasmus Brodtkorb. En fin detalj er at ministeren fikk nummeret av hans søster, Julie Brotdkorb - som er statssekretær ved Statsministerens kontor. Rasmus Brobdtkorb kjente ikke til programteksten, og sendte saken videre nedover i systemet til administrerende direktør Suzette Paasche. Der slo den uakseptable politiske henvendelsen fra ministeren ut i full blomst i form av en sms fra Paasche til Pontus Kyander: «Nå har du fått satt i gang et helvetes leven.(...) Det vises til at du har kalt FRP for et nasjonalistisk parti. Trodde vi var enige om at du skulle unngå dette frem til du slutter. Du får det på CV og det bidrar ikke akkurat til å styrke museet. Unødig!»

Dette er omtrent så galt en kulturminister kan håndtere en slik sak. Har hun innvendinger mot kunstuttrykk eller debatter som oppstår i kulturlivet, har hun et vidåpent offentlig rom til rådighet. Snikete telefonsamtaler til ledelsen for å «avklare fakta», som hun skjønnmalende omtaler henvendelsen som, kan bare tolkes som forsøk på politisk styring.Museet sier til Adresseavisen at de fra nå skal «revurdere sine rutiner». De mener altså at programteksten ikke burde ha blitt trykket som den står. Det kan de gjerne mene, men det er ikke vakkert når de må svare på spørsmål fra avisas journalist om det hadde noe å si at Frp nå sitter i regjeringsposisjon.

Den borgerlige regjeringen vil ha større frihet, men virker panikkslagne i møte med kritikk - særlig mot Frp. Deres patent på begrepet «frihet» er i ferd med å løpe ut. Det egner seg nå spesielt dårlig som utgangpunkt for endringer i kulturpolitikken, særlig vidløftige prosjekter som «Frihetsreformen» - et begrepet som har fått et nytt lag med ull. Widvey må vise at hun forstår kulturpolitikken før hun endrer den, og der har hun faktisk en god del igjen å bevise.