SPREKK: Byggeprosjektet på Stortinget har sprengt alle rammer. Foto: NTB Scanpix
SPREKK: Byggeprosjektet på Stortinget har sprengt alle rammer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Et himmelsendt eksempel på verdien av åpne konkursregistre

Selv stortinget handler i blinde.

Kommentar

Byggesprekken på Stortinget var en av denne vinterens store, politiske dramaer. Prosjektet, som i utgangspunktet hadde en ramme på 70 millioner kroner, hadde etter utvidelser og politisk og administrativt rot på Stortinget vokst til 2,3 milliarder kroner. Det er en budsjettsprekk som savner sidestykke i Norge. Og det kan bli mer. Stortingsdirektøren trakk seg, og til slutt måtte også Olemic Thommessen (H) trekke seg som stortingspresident etter sterk og nådeløs kritikk i nasjonalforsamlingen og pressen.

Nå viser det seg at prosjektlederen for det som sto for en viktig del av overskridelsene, en 260 meter lang tunnel inn til Stortinget, gjorde jobben samtidig som han var idømt konkurskarantene. Leif Arne Hafstad hadde en budsjettramme på 300 millioner, og kostnadsrammen økte med minst 66 millioner kroner i løpet av de drøye to årene han styrte tunnellprosjektet.

At Hafstad fikk drive prosjektet, bidrar selvsagt til inntrykket av rot og inkompetanse i Stortingets styring. Men like viktig: det er et himmelsendt eksempel på hvorfor det er viktig med åpenhet rundt hvem som til enhver tid er idømt konkurskarantene.

Stortinget svarer Dagbladet at de ikke visste om karantenen, og at Hafstad burde opplyst om forholdet. Det er naturlig å tenke seg at de ikke hadde hatt mannen engasjert dersom de visste at han var idømt konkurskarantene.

De kunne gjort grundigere undersøkelser, men til deres forsvar skal det sies at informasjonen er vanskelig tilgjengelig. I praksis er den hemmelig. Du må ha fullt personnummer for å sjekke om en person finnes i Konkursregisteret. Det er i strid med intensjonen i loven, som sier at konkursregistret skal være åpent for «enhver».

Det var derfor Dagbladet forrige helg valgte å offentliggjøre navnet på 638 personer som har aktiv konkurskarantene. Det er 95 prosent av de som har karantene, forbud mot å være daglig leder eller styreleder i selskaper, akkurat nå.

Det er et viktig prinsipp at selskaper skal kunne gå konkurs. Det er en forutsetning for investerings- og risikovilje, og dermed en grunnstein i et moderne, økonomisk system. Da er det like viktig at de som misbruker denne muligheten, som lemper kostnader og ulykke over på andre, blir straffet for det. Det fungerer ikke dersom straffen er hemmelig. Da fortsetter alt som før, og til og med Stortinget handler i blinde.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook