MOT EU ELLER MOT RUSSLAND?: «Voldsbruken mot demonstrantene lørdag understreker at Ukraina har en lang vei å gå før det blir et demokratisk land som tilfredsstiller EUs omfattende krav til styresett og reform», skriver kronikkforfatteren. Foto: Ole Morten Melgård
MOT EU ELLER MOT RUSSLAND?: «Voldsbruken mot demonstrantene lørdag understreker at Ukraina har en lang vei å gå før det blir et demokratisk land som tilfredsstiller EUs omfattende krav til styresett og reform», skriver kronikkforfatteren. Foto: Ole Morten MelgårdVis mer

Et historisk veiskille

Ukraina har lenge balansert mellom en lovende demokratisk utvikling og omfattende korrupsjon, vilkårlig politivold, og angrep mot pressefriheten.

Meninger

EU-toppmøtet i Vilnius sist fredag ble noe annet enn det mange hadde håpet på. I stedet for en assosieringsavtale mellom EU og Ukraina, som skulle markere at Ukraina vender tilbake til sin historiske europeiske tilknytning og slutten på tre århundrer med russisk dominans, avviste Ukrainas president Viktor Janukovitsj frieriet fra EU og ga dermed etter for det sterke presset fra Russland. Men Janukovitsjs problemer er ikke over med dette. I Kiev pågår nå massive demonstrasjoner som krever at Janukovitsj går av som følge av avvisningen av EU. Demonstrantene blokkerer regjeringsbygninger og har varslet generalstreik.

Tidlig lørdag morgen angrep 500 sikkerhetsstyrker cirka 1000 demonstranter som hadde overnattet på Maidan-plassen i sentrum av Kiev, og banket opp gamle og unge, kvinner og menn uten forutgående advarsel og uten at demonstrantene satte seg til motverge. Dette har sannsynligvis vært å bære bensin til et bål av misnøye, og på det meste var det mer enn 350 000 demonstranter i sentrum av byen søndag. Folk kom for å gi sin støtte til demonstrasjonene fra hele landet, det var til og med demonstrasjoner i det russiskvennlige Øst-Ukraina.

Voldsbruken mot demonstrantene lørdag understreker at Ukraina har en lang vei å gå før det blir et demokratisk land som tilfredsstiller EUs omfattende krav til styresett og reform. Siden han kom til makten, har Janukovitsj reversert flere av de positive reformene etter oransjerevolusjonen i 2004. I forkant av møtet har det klareste signalet fra EU vært knyttet til den fengslende opposisjonslederen og tidligere statsminister Julia Timosjenko, som ble dømt til sju års fengsel i 2011 for maktmisbruk under forhandlingene om en gassavtale mellom Ukraina og Russland.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) konkluderte i april i år at fengslingen av Timosjenko var politisk motivert. EUs ministerråd har lenge krevd hennes løslatelse og satt det som et vilkår for den integreringsavtalen det foreløpig ikke har blitt noe av. Mens behandlingen av Timosjenko var en viktig pekepinn for EU hva gjelder ukrainske myndighetenes holdninger til likhet for loven og menneskerettigheter, vil håndteringen av massedemonstrasjonene i landet nå bli avgjørende for landets framtid. Ukrainas valg er et veiskille ladet med tung symbolikk, og handler først og fremst om det er i europeisk eller russisk retning landet skal bevege seg. Ukraina har lenge balansert mellom en lovende demokratisk utvikling, som førte til oransjerevolusjonen i 2004, på den ene siden, og omfattende korrupsjon, vilkårlig politivold, og angrep mot pressefriheten på den andre. Det som synes klart, er at det ikke virker sannsynlig av demonstrantene vil gi seg, Janukovitsj kan bare avslutte dette gjennom mer maktbruk eller ved å sette seg ned ved forhandlingsbordet. Vi håper inderlig på det siste.

Korrupsjon og klanmentalitet innenfor politikk og næringsliv sikrer straffefrihet fra forbrytelser og overgrep under Janukovitsj. Praksisen skaper frykt hos vanlige ukrainske borgere. Urettferdig behandling i rettssaker rammer ukrainere fra alle samfunnslag, med Timosjenkos sak som det mest kjente eksempelet utenfor Ukrainas grenser. Dette forklarer også hvorfor 56 prosent av ukrainere sier de ikke har tillit til rettsvesenet, ifølge Research and Branding Group Ukraina. Ferske meningsmålinger fra Razumkovsenteret viser også negative tall for tillit til regjeringen, parlamentet, politiet, påtalemyndigheter, nesten alle departementer, presidentadministrasjonen, og presidenten selv. Dette gir grobunn for at enda flere slutter seg til EuroMaidan, som er navnet på dagens protestbevegelse.

Det kan altså se ut til at Janukovitsj for annen gang i sin karriere står overfor massedemonstrasjoner som til slutt vil bety vinn eller forsvinn for hans egen politiske makt. Frykten for politisk konkurranse fra Timosjenko kan ende opp med å virke som små utfordringer i forhold til de massive protestene han nå møter. Ukrainske eliter som neppe så seg tjente med at kampen mot korrupsjon skulle forsterkes gjennom et tettere EU-samarbeid, og forholdet til den store naboen Russland spilte så langt den tyngste rollen i avgjørelsen om å avvise tilbudet fra EU.

Gjennom en assosieringsavtale med EU ville Ukraina kunne sikret seg viktig adgang til EUs indre marked. Russland, som har et sterkt ønske om å i stedet ha Ukraina med i en tollunion sammen med Kasakhstan og Hviterussland, truet med straffesanksjoner og boikott av ukrainske varer. Og russerne mener alvor: Gazprom krevde snarest innbetaling av 5,4 milliarder norske kroner i gassgjeld fra august 2013. Selskapet varslet også strenge sanksjoner og overgang til forhåndsbetaling for gass dersom gjelden ikke innfris. Janukovitsj håper nok at hans avvisning av EU ville hindre disse reaksjonene.

Meningsmålinger viste før de siste dagenes utvikling at 50 prosent av Ukrainas befolkning støttet assosieringsavtalen med EU. Den andre halvparten vil bevare og styrke tilknytning til Russland. EU-avtalen, og et eventuelt medlemskap, antas å ville være til fordel for dem i Ukraina som utsettes for korrupsjon, ikke de korrupte. Både tollunion med Russland og frihandelsavtalen med EU vil gi brede eksportmuligheter til et ukrainsk næringsliv som fremdeles sliter med å reise seg etter Sovjetunionens fall og det lovløse 90-tallet. Men Ukraina kan i praksis bare velge en av dem.

Den norske Helsingforskomité oppfordrer den norske regjeringen, uavhengig av utfall av disse dagenes protestaksjoner til å støtte demokratiseringsprosesser i Ukraina, særlig tiltak som bidrar til å styrke det ukrainske sivile samfunnet. Norge er også tjent med et forhold til et demokratisk Ukraina som er en fungerende rettsstat, både fra et politisk ståsted og for norsk næringsliv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook