Et hjernetomt B-lag

Etter tjue minutter av «The A-Team» tenker du: Dette er en DUM film

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| FILM: Ordboka oversetter «wisecrack» med «vittighet, kvikk bemerkning». Jeg er svak for wisecracks, men som alltid er det et spørsmål og timing og dosering. «The A-Team» er to timer med machovittigheter, stadig avbrutt av mer eller mindre sannsynlige actionsekvenser. Det føles som å stå ansikt til ansikt med en glisende, selvfornøyd komiker som gir deg en på tygga mellom hver vittighet: wise-crack!, wise-crack!.  

Etter ti minutter er du mørbanket, før du engang har rukket å bli kjent med de fire komikerne, ledet av Liam Neeson. Det vil si, du blir aldri kjent med dem: De er en gjeng tobeinte vitsebeholdere som gjør det skarpt i den kjente filmøvelsen rytmisk sportsgymnastikk med maskinpistol.

Full forvirring
TV-serien som moroa er «bygget» på, besto av 98 episoder midt på 80-tallet og det er vanskelig å se noe annet påskudd for denne filmen enn pubertal nostalgi.  

Det forvirrede plottet omhandler den eneste pressa utenfor USA som kan trykke dollar. Våre fire Army Ranger-venner skal stjele trykkeplatene og en milliard dollar tilbake fra noen kjeltringer i Bagdad, men både CIA, hæren (Jessica Biel) og en gjeng Blackwater-inspirerte leiesoldater er ute etter platene. Forviklinger oppstår — i form av wisecracks og eksplosjoner, selvsagt. Etter tjue minutter tenker du: Dette er en dum film.  

Hamring og jamring
Joe Carnahan er en talentfull machoregissør. I hvert fall tenkte jeg det etter å ha sett «Narc». Hans neste film, «Smokin' Aces» var et steg i feil retning og nå har han vandret «off the reservation». Det finnes riktignok pauser til ettertanke i «The A-Team», uten at dette gjør gutta mer interessante. De snakker om lojalitet og ære og meningen er å gi oss en leksjon i barsk patriotisme, men det hele blir som sagt i teiteste laget.  

Etter tretti minutter tenker du, øøøy, betalte ikke jeg nettopp penger for å komme inn her? Jeg ville se A-laget sparke rumpe, andres rumpe. Ingen steder på billetten står det at Carnahan og hans armé av digitale effektmakere skal hamre løs på mine nett- og trommehinner til hjernen kapitulerer. Noen glemte å fortelle Carnahan at torturister sjelden oppnår den effekten de er ute etter. 

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer