STIGMATISERT: Jeg føler meg diskriminert, skriver artikkelforfatteren.
STIGMATISERT: Jeg føler meg diskriminert, skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Et hjertesukk fra en røyker

Røykere risikerer å bli de neste som kan observeres på «Wanted-postere».

Debattinnlegg

Onsdag. Ute skinner sola og temperaturen frister til å ha verandadøra oppe. Herlig å få med seg disse fine høstdagene for vi vet alle hva som kommer. Vinteren.

Inn siver en overveldende lukt av parfyme. Jeg bruker ikke parfyme, er allergisk. Lukta er ikke vond, den er bare litt i overkant av hva jeg tåler. Kjenner lukta setter seg i nese og munn og brått smaker kaffen ikke det den burde. Lukker igjen verandadøra for å begrense luktforurensingen.

Jeg kan ikke gå inn til den velduftende naboen og be han eller henne slutte med å bruke parfyme fordi det sjenerer meg. Men jeg kan ta meg en røyk på min veranda og få klager fra naboer om sjenerende lukt.

Ja. Jeg er en av de forhatte røykerne. Den som før forpestet overalt men som nå må snike seg rundt et hjørne og tenne min røyk i dypeste hemmelighet. Bare at lukta avslører meg. Og da kan hvem som helst snakke til meg, be meg slutte å forpeste. Røyking er dumt, det vet alle. Jeg syns nå ikke drikking er så smart heller. Det finnes helt sikkert en masse snerten statistikk på skader påført andre i alkoholpåvirket tilstand. En behøver bare å se nyheter hvor det jevnlig er begått ugjerninger under påvirking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klart det er forskjell på «et lite glass eller to» - det er jo bare for kosens skyld. Siden jeg ikke drikker er en halv røyk min kos. Jeg godtar til og med å gå ut i over 20 kuldegrader og fryse hekken av meg for å få min lille kos. For så å gå inn i stua igjen og bli møtt av mine gjester som har pyntet seg med parfyme og sine vinglass.

Røykere risikerer å bli de neste som kan observeres på «Wanted-postere». Jeg har full forståelse for at man skal ta hensyn, og av respekt for andre gjør jeg mitt beste for å plage andre minst mulig. Men hva med hensyn til alle oss som nå er «wanted»? Har vi ikke lenger noen rettigheter?

Biler forurenser, forpester luften. Vedfyring forurenser, forpester luften. Parfyme forurenser og forpester for meg. Kan jeg klage? Nei.

Kvote! Bytt din kvote fra røyk til alkohol! For meg har alkohol - andres forbruk av alkohol - forpestet livet mitt mye mer enn alskens parfymer, biler eller fyringsformer. Men alkohol er «in» og det er tydeligvis bedre at vi drikker enn røyker. Og vi som velger bort alkoholkvoten får ikke engang et skrapelodd!

På Oslo Lufthavn, Gardermoen skal man nå slippe å se all spriten en kan få kjøpt der. Har aldri plaget meg personlig å se utvalget og gå forbi. Nå skal parfymen være det som møter en i Taxfreebutikken. Parfyme, selv emballert, skiller ut lukt. Det er til sjenanse for meg. Men kan jeg klage? Nei.

Meningen er å si noe om at røykere «kriminaliseres» i dag. Til og med narkomane har mer «frihet» til sine utfoldelser enn røykere. Har ikke opplevd så mye diskriminering i det åpne rom selv da jeg har prøvd å ta hensyn og gjerne avstår fra å tenne røyken. Men det er den _følelsen_ tiltakene gir meg som jeg ikke liker. Heksejakt i moderne tid.

Jeg synes faktisk det er mer irriterende å bli spurt om hvorfor jeg ikke drikker («tilhører du en sekt eller?» - «går'u på pen'cillin?») enn å bli snakket til fordi noen plages av røykinga. At jeg dropper å gå ut pga. 1) berusede folk irriterer meg 2) alle parfymene som brukes setter smak på alt jeg spiser/drikker, er mitt valg.

Nye regler mot røyking:

Ikke lov på perronger. Helt ok.

Ikke lov foran offentlige bygg. Helt ok.

Borettslag kan nekte deg å røyke på verandaen din. Hmm!

På sykehus. En alkoholiker eller narkoman som blir innlagt vil få hjelp til abstinensene. En som røyker? Hah!

Jeg føler meg diskriminert. Ikke bruker jeg parfyme, kjører bil, fyrer med ved eller drikker. Men ingen ros å få der nei. Men tenner jeg meg en røyk ... da er helvete løs.