Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har vært i klinsj med Eia, men andre forskere sliter vel så mye i "Hjernevask". Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har vært i klinsj med Eia, men andre forskere sliter vel så mye i "Hjernevask". Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Et imageproblem

Eias «Hjernevask» er en forskerplage. Det er et problem for forskerne at det virker som de er redde for forskning de ikke liker.

||| KOMMENTAR:

SITTER HOMOFILI i hjernen? Mandag dro Harald Eia igjen i gang showet. Konseptet funker: Leken bruk av musikk og arkivbilder og hemningsløst frieri. Eia bruker sin kjendisstatus, sine døtre og sin hårete mage for alt det er verdt. Stilen er slentrende og tilsynelatende tilforlatelig. Slik bygger han overgangen fra sin gamle rolle som NRKs moromann til ekstremt subjektive forskningsjournalist.

DET ER KULT at kjønnsforskjeller, arv og miljø igjen er blitt et hett tema i lunsjkantiner. For selv om kjønnsforskerne avviser biologiske forklaringer på homofili og skoleresultater, synes «folk flest» at spørsmålene er relevante og interessante.

Men Eia gjør det altfor lett for seg selv. Intervju- og klippteknikken er rå, på grensa til uetisk. Amerikanske forskere heies fram uten ett kritisk spørsmål fra forskningsjournalisten. Det er betenkelig at kritikken mot nevrologen Simon LeVay som mandag var Eias kronvitne, ikke nevnes. LeVays studier av den homoseksuelle hjernen er kritisert for metodesvakheter og feilkilder. Det svekker programmet når kjønnsforsker Jørgen Lorentzens presentasjon av denne kritikken, er helt klippet bort. Det er tydelig at Eia - den hemningsløse propagandajournalist - ønsker å framstille Lorentzen som en veik føleforsker, en av disse politiske kjønnsforskerne som henger igjen på 70-80-tallet.

SOSIOLOG WILLY PEDERSEN kalte Eias teknikk for en avhørssituasjon og trakk seg. Men forskerne gjør det ikke lett å forsvare dem. Professor og homoforsker Nils Aksel Nissen framsto arrogant avvisende. Sosiolog og homoforsker Agnes Bolsø fra NTNU fikk spørsmål om det går an å se at folk er homofile, og svarte irritert med motspørsmål: «Nei. Hva mener du med homofil da?» Forskeren framstår veldig i forsvarsposisjon. Bolsø er skråsikker på at ingen, ingen undersøkelser har påvist at biologisk forskning har noe for seg. Hun avviser forskningen som uinteressant og visvas - uten å argumentere. Hun framstår som redd for kunnskap/ forskning hun ikke liker. Når Eia ber henne forklare hva hun baserer seg på som forsker, viser hun til at hun selv var barn en gang og til venners erfaringer.

SEKSUALITET ER FLYTENDE, mener dagens homoforskere som legger vekt på miljø og toleranse. Blant homofile er temaet brennbart. Mange er overbevist om at de er født homofile, de har visst det siden de var seks. Andre er minst like sikre på at de har tatt et valg. Biologisk fokus oppleves som truende. Da kan homofili igjen stemples som en feil eller funksjonshemning som kan fikses.

TIL TROSS FOR min forskersympati, må jeg si at de skuffer. Forskerne framstår som tafatte eller nesten aggressive. «Hjernevask» etterlater et inntrykk av en avgrunn - og stor mistenkelighet - mellom de ulike faggrupper. Programmet gir kjønnsforskere et imageproblem i offentligheten. Jeg kjenner ikke intervjupremissene og vet ikke hva som er klippet bort, men jeg reagerer på at forskerne føyser bort annen forskning og argumenter på en lettvint måte - og argumenterer for dårlig selv. Jeg ønsker meg gjerne nye NRK-konsepter i skjæringspunkt mellom forskning, underholdning og debatt. Neste gang med mer offensive forskere - og mer forskning.