KVINNEKAMP:«Det var i tiden etter 1990, 80 år etter at kvinnestemmeretten ble enstemmig vedtatt, at fortellingen om Norge som 'verdensmester i likestilling' ble skapt», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser markering av Den internasjonale kvinnedagen i 1981. Foto: NTB Scanpix
KVINNEKAMP:«Det var i tiden etter 1990, 80 år etter at kvinnestemmeretten ble enstemmig vedtatt, at fortellingen om Norge som 'verdensmester i likestilling' ble skapt», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser markering av Den internasjonale kvinnedagen i 1981. Foto: NTB ScanpixVis mer

Et jubileum for framtida

Norge som «Likestillingslandet» forplikter og inspirerer til innsats, men kan også skygge for engasjement og tiltak mot ulikestilling

Debattinnlegg

I dag feirer vi at Norge innførte allmenn stemmerett for 100 år siden. Jubileet inngår i fortellingen om Norge som et likestillingsland. Men likestilling er ingen norsk oppfinnelse, og «likestillingslandet» er ingen selvsagt beskrivelse av dagens Norge.I vår bok om norsk likestillingshistorie, fra 1814 til 2013, viser vi hvordan ideen om likestilling kom til Norge, fra Europa på 1800-tallet. Hvordan det festet seg her og ble en eksportvare på linje med fisk og olje mange år seinere. Likestilling har de siste årene blitt en viktig brikke i norsk omdømmebygging. Statsministeren berømmer jevnlig kvinnenes innsats i yrkeslivet, som en forutsetning for den norske modellens suksess både økonomisk sett og som demokratisk styreform.

Likestillingens status som en norsk verdi er både gammel og ny. Da spørsmålet om stemmerett for kvinner kom opp på Stortinget for første gang, sommeren 1890, var det lite som tilsa at likestilling mellom kjønnene var positivt. Snarere var dette noe flertallet av stortingsmennene fryktet. Kvinner egnet seg etter deres mening ikke til å delta i det offentlige liv. Det kunne gjøre dem til et intetkjønn,«neutrum», noe som lett kunne lede til «Hjemmets Forstyrrelse, Familivets sukcessive Opløsning og deraf uungaaelig følgende Sædernes Forfald.» Det var menneskehetens undergang det sto om - verken mer eller mindre. Andre fryktet at stemmeretten ville gjøre at kvinnen kunne hevde sin «Stilling som Mandens Konkurrent paa alle Livets Omraade.» Heller ikke det ønsket mennene med makt å ta sjansen på. Samtidig ble innføring av kvinnestemmerett ansett som et bevis på nasjonens framskritt. I 1890 uttalte venstremannen Johan Theodor Lund, under en stortingsdebatt, at Norge kunne øke sin internasjonale ære og hevde «sin Plads i den civiliserede Verden», hvis man gikk i spissen for kvinners politiske rettigheter. Til tross for vår tidlige innføring av allmenn stemmerett, så hang Norge lenge etter sine nordiske naboer når det gjaldt likestilling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var i tiden etter 1990, 80 år etter at kvinnestemmeretten ble enstemmig vedtatt, at fortellingen om Norge som «verdensmester i likestilling» ble skapt. Myndighetene begynte å presentere seg som et eksempel til etterfølgelse. I stedet for å sammenlikne Norge med andre nordiske land, begynte man å sammenlikne forholdene med land i andre verdensdeler, med en helt annen historie. Dette selvbildet har blitt forsterket av at Norge, i den seinere tid, har blitt plassert i toppen på flere internasjonale indekser som måler levekår og kjønnslikestilling.1990-åra var en periode preget av nasjonalistiske strømninger i den vestlige verden. I likhet med andre land utviklet Norge en omdømmepolitikk, der likestilling inngikk som en viktig ingrediens. En viktig grunn er den globale framveksten av «new public diplomacy», også kalt «soft power», som har ført til at de enkelte landene har utviklet en strategi for å markedsføre seg selv overfor omverdenen. Dette fikk stor betydning for utenriks- og utviklingspolitikken. Sammen med natur og klima, for ikke å glemme fred og forsoning, har likestilling blitt en av hjørnesteinene i norsk merkevare og omdømmebygging.

Likestilling og norskhet blir i dag koplet sammen innen familie- og homopolitikk, innvandringspolitikk og næringslivs- og utenrikspolitikk. I promoteringen av norsk kjønnslikestilling i utlandet har arbeidslinjen og den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner fått stor oppmerksomhet, tett etterfulgt av loven fra 2003, som tilsa at 40 prosent av alle bedriftsstyrerepresentantene i aksjeselskap av en viss størrelse, skal være kvinner. I Norge har likestillingspolitikken blitt et redskap for integrering og oppslutning om norske verdier. Dette gjelder både innvandrere og seksuelle minoriteter. Mens familiepolitikken i økende grad har dreid seg om å gjøre mor og far til like viktige omsorgspersoner, og slik kjønnsnøytralisere foreldreskapet, har den utvidede likestillingspolitikken lagt til rette for at homofile skal kunne leve i stabile parforhold og kjernefamilier. Innvandringspolitikken har på sin side handlet om å integrere innvandrere i et norsk likestilt levesett. På denne måten kan man si at ulike minoriteter har blitt sluset inn i den norske, likestilte modellen for det gode liv. Likestilling har delvis blitt skapt som en norsk verdi gjennom motsetningen til de som regnes som ulikestilte både i Norge og i forholdet mellom Norge og utlandet.

Ideen om likestilling har ført til at norske kvinner kan bli næringslivstopper, homofile kan bli foreldre og pakistanere kan bli stortingsrepresentanter så lenge disse bekrefter, og ikke utfordrer, majoritetens verdier og væremåter. På denne måten har den norske likestillingspolitikken også bidratt til å formulere et utenforskap de siste tiåra. Likestilling inkluderer minoriteter, men opererer så å si på det etablertes premisser og fronter i stor grad stabilitet i samfunnet, vel så mye som endring. Ikke minst i næringslivspolitikken er dette tydelig, hvor det i første rekke er kvinner fra eliten som integreres ved hjelp av kvoteringsregelen, ikke kvinner fra andre minoritetsgrupper. De norske næringslivstoppene er ikke bare mannlige, de er også hvite - blendahvite.Myndigheter og sivilsamfunn i Norge har lenge fremmet den norske likestillingsmodellen gjennom praktisk-politisk arbeid. I mange tilfeller har dette generert god Norges-reklame, i andre tilfeller et bilde av Norge som imperialistisk og uforenlig med andre lands normer og verdier.

Ideene bak likestillingspolitikken i Norge har de siste tiåra pendlet mellom de liberale kjerneideene om rettferdighet og sosial inkludering, og argumenter om sosialøkonomisk nyttemaksimering på den andre. Likestilling har blitt et uunnværlig redskap for oppslutning om felles norske verdier og en merkevare som benyttes aktivt for å skape et positivt omdømme. Forestillingen om at Norge er et likestillingsland forplikter og inspirerer til innsats, men kan også skygge for engasjement og tiltak for å hindre ulikestilling og brukes til å skape barrierer mellom de likestilte og de som ikke er likestilte. Vi vil benytte 100-års jubileet for allmenn stemmerett til å oppfordre til videre arbeid med å skape et inkluderende demokrati.