Et jubileum for framtida

Norge som «Likestillingslandet» forplikter og inspirerer til innsats, men kan også skygge for engasjement og tiltak mot ulikestilling

KVINNEKAMP:«Det var i tiden etter 1990, 80 år etter at kvinnestemmeretten ble enstemmig vedtatt, at fortellingen om Norge som 'verdensmester i likestilling' ble skapt», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser markering av Den internasjonale kvinnedagen i 1981. Foto: NTB Scanpix
KVINNEKAMP:«Det var i tiden etter 1990, 80 år etter at kvinnestemmeretten ble enstemmig vedtatt, at fortellingen om Norge som 'verdensmester i likestilling' ble skapt», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser markering av Den internasjonale kvinnedagen i 1981. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I dag feirer vi at Norge innførte allmenn stemmerett for 100 år siden. Jubileet inngår i fortellingen om Norge som et likestillingsland. Men likestilling er ingen norsk oppfinnelse, og «likestillingslandet» er ingen selvsagt beskrivelse av dagens Norge.I vår bok om norsk likestillingshistorie, fra 1814 til 2013, viser vi hvordan ideen om likestilling kom til Norge, fra Europa på 1800-tallet. Hvordan det festet seg her og ble en eksportvare på linje med fisk og olje mange år seinere. Likestilling har de siste årene blitt en viktig brikke i norsk omdømmebygging. Statsministeren berømmer jevnlig kvinnenes innsats i yrkeslivet, som en forutsetning for den norske modellens suksess både økonomisk sett og som demokratisk styreform.

Likestillingens status som en norsk verdi er både gammel og ny. Da spørsmålet om stemmerett for kvinner kom opp på Stortinget for første gang, sommeren 1890, var det lite som tilsa at likestilling mellom kjønnene var positivt. Snarere var dette noe flertallet av stortingsmennene fryktet. Kvinner egnet seg etter deres mening ikke til å delta i det offentlige liv. Det kunne gjøre dem til et intetkjønn,«neutrum», noe som lett kunne lede til «Hjemmets Forstyrrelse, Familivets sukcessive Opløsning og deraf uungaaelig følgende Sædernes Forfald.» Det var menneskehetens undergang det sto om - verken mer eller mindre. Andre fryktet at stemmeretten ville gjøre at kvinnen kunne hevde sin «Stilling som Mandens Konkurrent paa alle Livets Omraade.» Heller ikke det ønsket mennene med makt å ta sjansen på. Samtidig ble innføring av kvinnestemmerett ansett som et bevis på nasjonens framskritt. I 1890 uttalte venstremannen Johan Theodor Lund, under en stortingsdebatt, at Norge kunne øke sin internasjonale ære og hevde «sin Plads i den civiliserede Verden», hvis man gikk i spissen for kvinners politiske rettigheter. Til tross for vår tidlige innføring av allmenn stemmerett, så hang Norge lenge etter sine nordiske naboer når det gjaldt likestilling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer