DEBATT

Et julebord å glede seg til?

En av tre synes det er for mye fyll på julebordet. Det er ikke slik vi skal ha det når vi samles for å ha fest på jobbens regning.

JULEBORD: Sjefen er fortsatt sjefen og arbeidslivets spilleregler gjelder også på fest, skriver artikkelforfatterne.
JULEBORD: Sjefen er fortsatt sjefen og arbeidslivets spilleregler gjelder også på fest, skriver artikkelforfatterne. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Julebordet skal være en hyggelig begivenhet alle kan se fram til. Da må vi sørge for at fylla ikke ødelegger festen, slik mange opplever. En av tre nordmenn mener det er for mye fyll på julebordet viser en spørreundersøkelse gjennomført av Norstat i november 2013 for organisasjonen Mot Fylla. De under 30 år opplever problemet som størst, i denne aldersgruppen svarer 38 prosent at det ofte eller svært ofte er for mye fyll på julebordet. Kvinner opplever julebordsfylla som mer plagsom enn menn.

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan og Virke har ulike roller i alkoholpolitikken, men det er ikke vanskelig å enes om at det ikke hører noe sted hjemme at fylla ødelegger festlighetene for en stor andel norske arbeidstakere, når arbeidsgivere i ukene framover inviterer til julebord med jobben. Den alkoholpolitiske debatten har ofte fokus på skjenking i utelivet, som er viktig. Men alkoholkonsumet påvirkes av flere forhold, som tilgjengelighet, pris, kontroll og ikke minst drikkekultur. Skal julebordsesongen bli vellykket og hyggelig for alle, er det derfor flere enn de som skjenker som må ta ansvar. Både utelivet, skjenkekontrollen, arbeidsgiver og den enkelte må ta tak for å sørge for at fylla ikke ødelegger festen. Serveringsnæringen har altså et stort ansvar for god alkoholhåndtering. Actis og Virke har sammen engasjert seg for å hente den vellykkede Stad-modellen: Samarbeidsprosjektet for uteliv i Stockholm, til Norge. Med Salutt-prosjektet har Oslo vist at det er mulig å gjenta svenskenes suksess her hjemme. Forskerne fra SIRUS har funnet en gledelig reduksjon i overskjenking i Oslo mens Salutt-prosjektet har pågått. Og vi har igjen fått dokumentert at en helhetlig tilnærming og gode samarbeid mellom bransjen og myndighetene gir resultater. Salutt betyr tettere oppfølging av skjenkingen i utelivet, og en dialogbasert tilnærming som har vist seg å gi effekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer