Et kappløp mot bunnen?

Statssekretær (Ap) i AID Libe Rieber-Mohn forsøker å vri fokus bort fra regjeringens mange innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken i sitt svar til meg i Dagbladet 19. juni.

Argumentasjonen nærmer seg det pinlige når hun skriver at en «25-åring trenger ikke en omsorgsperson, og det burde Juss-Buss vite».

Jeg synes statssekretæren bør holde seg for god til bevisst å feiltolke mitt poeng om at myndighetene har brukt store ressurser og lite treffsikre metoder for å fastsette alderen til unge asylsøkere.

STATSSEKRETÆREN HEVDER også at det «stilles heller ikke krav til flyktninger om inntekt for å få familiegjenforening, slik Eiebakke gir inntrykk av». I 2007 søkte over 6500 flyktninger om asyl i Norge. Bare 1000 av disse ble ansett å falle inn under den snevre definisjonen av flyktningbegrepet, som gjør at de får unntak fra kravet om inntekt.

Omlag 2000 fikk imidlertid opphold på grunn av andre beskyttelsesbehov eller av humanitære grunner. De fleste av disse flyktningene er fra konfliktområder som Somalia, Irak og Tsjetsjenia, og vil bli sterk rammet av regjeringens innstramninger.

RIEBER-MOHN HEVDER også skråsikkert at «alle som har behov for beskyttelse får opphold i Norge». Jeg antar at hun med «alle» mener de ytterst få asylsøkerne som ved hjelp av blant annet falske id-dokumenter og menneskesmuglere klarer å komme seg inn i den rødgrønne festningen, samtidig som de faller inn under det ekstremt strenge flyktningbegrepet. Det hadde for øvrig vært svært interessant å få vite om statssekretæren en gang for alle kan garantere oss at ingen som «har behov for beskyttelse», vil bli eller har blitt nektet opphold i Norge under hennes tid i AID?