TRIST: Jan Åge Fjørtoft vil ikke delta i årets kirkevalg, selv om hans stemme også kunne bidra nettopp til at likekjønnede får gifte seg i kirken, skriver prost Trond Bakkevig og oppfordrer folk til å delta i kirkevalget.  Foto: Sveinung U. Ystad
TRIST: Jan Åge Fjørtoft vil ikke delta i årets kirkevalg, selv om hans stemme også kunne bidra nettopp til at likekjønnede får gifte seg i kirken, skriver prost Trond Bakkevig og oppfordrer folk til å delta i kirkevalget. Foto: Sveinung U. YstadVis mer

Et kirkevalg om menneskers liv

Jeg tror forandring kommer, men vi trenger alle som kan og vil stemme for det.

Meninger

Jeg gleder meg aldri til den dagen valgkortene til Kirkevalget blir sendt ut. Jeg frykter at feilene fra Den norske kirke medlemsregister ikke er rettet opp, jeg er redd det er gjort nye feil, og jeg vet at telefonene og besøkene til medlemskontorene kommer. Vi kan ikke gjøre annet enn å beklage og prøve å sikre at det nå blir korrekt.

I år kom den kirkelig uenighet om vigsel av likekjønnede par på toppen av dette. Utmeldingene har kommet i stri strøm, godt hjulpet av en biskop som erklærte at han ikke vil vie slike par. Jan Åge Fjørtoft melder at han ikke vil være medlem av en organisasjon som behandler homofile ulikt heterofile.

På den annen side har Norsk luthersk misjonssamband opprettet eget kirkesamfunn nettopp for dem som på grunn av denne saken ikke kan være medlem av Den norske kirke. De mener kirken er på ville veier når flertallet av biskopene vil vie likekjønnede par og Kirkemøtet er delt på midten.

Det kan se ut til at Misjonssambandet regner med at endring vil komme. De vil ikke være med på forandring, mens Jan Åge Fjørtoft ikke vil delta i årets kirkevalg, selv om hans stemme også kunne bidra nettopp til at likekjønnede får gifte seg i kirken. Det er trist. Jeg tror forandring kommer, men vi trenger alle som kan og vil stemme for det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, det handler om mer enn dette. Kirken har gjennom tidene forandret holdning til mange spørsmål. Fra apostlenes tid handler det om å kunne spise svinekjøtt og blodpudding. Senere handlet det om vold og deltagelse i det militære. I nyere tid har det handlet om vigsel av fraskilte og kvinnelige prester. Nå handler det om vielse av likekjønnede. Ingen endring har kommet dettende ned fra himmelen. Den har kommet fordi noen har arbeidet for det, og fordi noen har tatt oppgaven med å drøfte hvordan kirken skal forholde seg til og tolke hellige skrifter.

De hellige skriftene er uttrykk for at det er sammenheng i kirkens liv, fra den oppsto, til i dag. Men Bibelen kom heller ikke dalende ned fra himmelen. Den er skrevet av mennesker, som vektlegger ulike synspunkter. Det finnes mange motsetninger i kirkens hellige skrift. Nye livserfaringer har gjort at både kirken og enkeltpersoner leser Bibelen med nye perspektiver. Slik er det med lesning av alle hellige skrifter, enten de er jødiske, muslimske, kristne buddhistiske eller annet. All religion er tolket religion - ingen av oss er Gud. Nettopp derfor må vi tåle samtalen og tåle striden om hvilken retning kirken skal ta. Nettopp derfor tror jeg utholdenhet i denne samtalen er av interreligiøs betydning.

Kirken er ikke et meningsfellesskap. Den ble til fordi noen trodde at Jesus sto opp fra de døde. Siden den gang har den vært et fellesskap som deler troen på at Guds kjærlighet er sterkere enn døden. Den var og er et fellesskap med stor, innebygd uenighet. Akkurat nå handler uenigheten ikke bare om meninger. Den handler om menneskers liv. At de kan være del av kirken med hele sitt liv.

Men, prestekontor har også sine galde stunder. Det er blant annet når noen melder seg inn i kirken for å påvirke valgresultatet slik at alle, uansett legning kan få feire bryllup i kirken.