Et kjempebomp

Hysterisk filmatisering av A.A. Milnes figurer.

For enkelte er Ole Brumm og Tigergutt en høyst alvorlig sak. Ikke slik for selskapet Disney.

Skal A.A. Milnes legendariske figurer overføres til lerretet - denne gang står Tigergutt i sentrum - må det være lov å ta seg noen friheter.

Noe annet er å gå på trynet. I bøkene er det kjære dyret en vilter, nysgjerrig, klossete og - for omgivelsene - slitsom tass. På film er han ikke bare animert. Tigergutt går på en overdose lykkepiller.

Kanskje derfor han og de andre uavlatelig brister ut i sang. Musikken høres ut som noe rask Mary Poppins fornuftig nok sa nei til i sin fordums slager.

Tigergutt leter etter familien sin. Også bomper han. Det er hva tigergutter liker. I tråd med dette er dialogen et flatt bomp.

Våre venner har i liten grad bevart sin pussige underfundighet. Særlig rammet er det resignert-ironiske favorittesel Tussi. Barmhjertig kort - det bare virker ikke sånn.

<B>TIGERGUTT: </B>Se <a href=\'http://live1.sonera.se/meta/ondemand/dbmed/Tigergutt.ram\'>traileren </a> fra filmen!