STOD SAMMEN: Norges klimamål er hevet til 40 prosent, men Trine Skei Grande fikk ikke klimaminister Tine Sundtoft med på at kuttene skulle skje på norsk jord. Hvor og hvordan kuttene skal skje, er uklart. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.
STOD SAMMEN: Norges klimamål er hevet til 40 prosent, men Trine Skei Grande fikk ikke klimaminister Tine Sundtoft med på at kuttene skulle skje på norsk jord. Hvor og hvordan kuttene skal skje, er uklart. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Et klimamål av luft

Norge er blitt klima-medlem av EU. Men hva det egentlig betyr for Norge, er uklart.

Kommentar

Regjeringa har snik-EUfisert Norge. I hvert fall klimapolitikken. EUs klimamål er nå Norges klimamål: 40 prosents utslippskutt fra 1990-nivå innen 2030. Ikke misforstå. Dette betyr ikke at Norge nødvendigvis skal kutte 40 prosent av klimagassutslippene på norsk territorium. Dette er klimapolitikk, noe av det mest snirklete som finnes.

Det nye, felles klimarammeverket mellom Norge og EU skal bestå av to regimer. Den ene delen er vi med på allerede. Den omfatter kvotepliktig sektor, som fastlandsindustrien og petroleumssektoren, cirka halvparten av norske utslipp. Kvotesystemet setter en pris på CO2-utslipp. Det er opp til bedriftene selv å finne ut om det lønner seg å kutte utslipp eller å kjøpe kvote. Antallet kvoter skal strammes inn år for år, slik at utslippene reduseres med 43 prosent fra 2005 til 2030. Norsk og europeisk industri likebehandles.

Nå omfavner Norge resten av EUs klimapolitikk. Norge vil binde seg til EUs mål også når det gjelder den andre halvparten av utslippene, de som kommer fra transport, landbruk og bygg og ikke er underlagt noe kvoteregime i dag. Her er EU-målet 30 prosent kutt fra 2005 til 2030. Hvert land vil få et nasjonalt mål på mellom null og 40 prosent. Byrdefordelingen baseres på landets brutto nasjonalprodukt og justeres for kostnadsnivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verken miljøminister Tine Sundtoft eller Venstre-leder Trine Skei Grande ville i går si hva Norges nasjonale mål skal være. Begge slo fast at tallet vil bli høyt, nærmere 40 enn null. Kanskje høyere også.

- I dag er det litt sånn «tenk på et tall». Dette skal det forhandles om i EU, sa Sundtoft.

- Ingen må tro at Norge slipper unna med lave mål, forsikret Grande.

Forhandlingene er ikke forventet å være ferdige før i 2016. Det er også helt uklart hvor mye av 40-prosentskuttet som skal tas på norsk jord. Inntil nylig har Trine Skei Grande krevd at 40-prosentsmålet skulle nås «utelukkende gjennom tiltak i Norge». Det slaget tapte hun i går. Med det nye EU-målet finnes det ikke noe tydelig mål for klimakutt i Norge. Det finnes bare et norsk bidrag til å redusere de samlede utslippene fra EU. Og EU legger opp til fleksibilitet. Det skal være mulig å kjøpe klimakutt i andre EU-land, også i ikke-kvotepliktig sektor. Et klimatiltak kjøpt i Polen er like mye verd som et klimatiltak i Norge. Hvis avtalen går i boks, blir Norge et fullverdig medlem av klima-EU. Klimadepartementet mener at muligheten for å kjøpe kutt i andre land vil bli begrenset, fordi de fattige EU-landene er opptatt av at de rike landene skal kutte selv. Men dette er uklart.

Norges nye klimamål er så innhyllet i tåke at selv klimaforskere har problemer med å skjønne hvordan norske klimagassutslipp i 2030 vil være. Norge skal bidra med klimakutt som tilsvarer omtrent 40 prosent av norske utslipp, eller omtrent 20 millioner tonn, ifølge klimaforsker Steffen Kallbekken i Cicero. Men hvor og hvordan, vet altså ingen.

LO, NHO, Høyre og Frp ser ut til å ha vunnet første etappe. Oljeindustrien kan kjøpe kvoter og i teorien øke utslippene, så lenge utslippene går ned i EU sett under ett. Og i prinsippet har Norge full fleksibilitet til å kutte eller kjøpe kvoter tilsvarende 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. I praksis kommer Norge til å fortsette klimaarbeidet også på norsk jord. Det kommer nye klimarunder som er vel så viktige. Det er debattene om virkemidlene.

Det viktigste spørsmålet er fortsatt opp til hvert enkelt land å bestemme: Hvordan skal den norske hverdagen se ut i framtida? Den debatten kan bli tøff. Alle er enige om at det skal skje en grønn omstilling og at alle deler av samfunnet må bidra. Men KrF, Venstre og de andre miljøpartiene ønsker som regel å gå mye lengre enn Høyre og Frp.

Norge har akkurat nå et forpliktende, nasjonalt 2020-mål om 30 prosent kutt, hvorav to tredjedeler skal tas innelands. Det er vi langt unna å nå. Norske utslipp har i snitt økt siden referanseåret 1990, mens utslippene har gått ned i nabolandene våre. Det begynner så vidt å gå ned, men det er snakk om desimaler. Dette er resultatet etter 25 år med norske klimamål. Det haster med å få til resultater. Det kan vel ikke bli så mye verre under EU.