Hjemkomst: Morten Harket 1993-1998

Et klisjé­helvete

Det er ikke en kompliment til Morten Harket-biografien «Hjemkomst» at jeg stadig vekk tar meg i å lese høyt fra den.

TURBULENT: «Hjemkomst» handler om årene 1993-1998, da Morten Harket prøvde å stable en solokarriere på beina. En berg-og-dalbane, for å si det mildt. Foto: Siv Johanne Seglem
TURBULENT: «Hjemkomst» handler om årene 1993-1998, da Morten Harket prøvde å stable en solokarriere på beina. En berg-og-dalbane, for å si det mildt. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Hjemkomst» er irriterende allerede på side én. At forfatter og journalist Ørjan Nilsson er voldsomt fan av Morten Harket, blir åpenbart allerede i det klisjéspekkede forordet. Morten Harket formidler «popmelankoli med lyst stjernestøv på stemmebåndene», skriver Nilsson. Harket har «flydd høyt på den internasjonale popstjernehimmelen», men denne boka handler altså om da «den store popstjernen vendte hjem til gamlelandet», da «et stort sceneskifte fant sted», årene 1993-1998. Og dette er bare begynnelsen på pompøsitetene.

Hør bare hvordan første kapittel åpner: «Armene. Det er noe med armenes posisjon i forhold til resten av kroppen. Litt ut fra kroppen, som om armene må ut for å støtte opp egoet, eller den dyrebare kroppen den omgir, med stemmen midt i som arnested og kraftsentrum. Morten Harket har armene slik. Ikke fordi muskelmassen i armene er så voluminøs at armene ikke kan presses lenger inn, men kanskje som et trekk ved hans karakter».

Som de ville sagt i skolegården: WTF?!

Nostradamus-aktig

«Hjemkomst» handler altså om Morten Harkets solokarriere under noen turbulente år da a-ha var lagt på is. Selve personportrettet er forsåvidt interessant. På den ene siden beskrives Harket som en renessansemann, med en nær Nostradamus-aktig teft. På den andre siden framstår han som en virkelighetsfjern og skadeskutt popstjerne, som med hud og hår kaster seg inn i tilsynelatende vilkårlige prosjekter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer