Et knutepunkt for kunst i sør

Billedkunsten har lenge vært noe av et kulturens stebarn i Agder-fylkene, men fra 5. februar blir situasjonen en annen. Da kan Kristiansand åpne dørene for Sørlandets Kunstmuseum.

KRISTIANSAND (Dagbladet): Utad i bybildet fins det nå i innspurten lite som vitner om at en kunstlivets nykomling av slike dimensjoner er i anmarsj. Kommer man bak den fredete fasaden på Kristiansands gamle katedralskole, som huser det nye museet, ser situasjonen helt annerledes ut. Siden byggestart i november 1998 har det foregått en drastisk utrensing av alt som minner om fordums kateterdisiplin og tradisjonstunge korridorer, og det er lagt til rette for et sceneskift hvor billedkunsten skal få best mulig armslag.

Fredet fasade

Grunnet fredningsbestemmelsene på den klassiske fasaden mot Kirkegata, har arkitekt Jan Løvdahl måttet legge inngangspartiet inn fra Skippergata til baksiden av bygningen. Det er gjort med et buet påbygg i glass, metall og tegl, som delvis åpner mot museets indre, mens den markante atkomsten med brei trapp og sinkkledde dører er et annet tydelig signal om byggets bruksendring.

Gjennom disse ankommer man museets rommelige foajé med kafé, informasjonsskranker og pedagogisk avdeling, før den videre veien via heis eller trapper til utstillingssalene i etasjene over. Usynlige og uvurderlige innslag som magasin og maleriheis har også fått rom i første etasje.

Variasjon

Salene i etasjen over er for skiftende utstillinger, og her har nok Sørlandets Kunstmuseum med sine store, lyse veggflater sin største forse. De ti utstillingsrommene med skiftende arealer fra kabinetter til skikkelige saler gir mange monteringsmessige muligheter, slik at det både styrker samspillet innen gruppemønstringer og åpner for variasjon på en separat presentasjon. Det siste vet museets åpningsutstiller Kjell Nupen å utnytte på en slående måte i sin nesten fullførte romlige regi, med malerier og montasjearbeider fra slutten av 70-tallet og fram til i dag.

Søkende sørlending

Sørlendingen Nupen har gjennom sine ulike faser markert seg som en søkende kunstner, med et nedslagsfelt fra internasjonale til regionale forankringspunkter. Han ble sterkt influert av spenningene i 70-åras tyske kunstliv under studietida i Düsseldorf, og profilerte seg tidlig gjennom politisk engasjert figurasjon.

En underliggende uro er også sterkt til stede i hans store landskap med ørner og bilvrak som flertydige billedtegn, mens det meditative og lyriske preger seinere perioder av ambivalent avstand og nær dialog til sitt lokale utspring. Denne dobbeltheten ligger også til grunn for det siste monumentale «Forsøk på rekonstruksjon av den absolutte idyll», som summerer tidligere trekk og viser hans aktuelle posisjon på denne tematisk skiftende og malerisk flerstemte åpningsutstillingen.

Fast samling

Tredje etasje er tiltenkt museets faste samling, som hittil har vært eksponert under høyst utilfredsstillende forhold. På permanent basis vil man nok finne regionale tungvektere som Olaf Isaachsson med sine ruinromantiske scener fra Kristiansands bybrann på 1890-tallet, og et høydepunkt som Adolph Tidemands realistisk nærgående skildring av ei nødstilt kone.

Ellers kommer nylig avdøde Thorvald Moseid til å bli minnet med en spesialmontasje av setesdølens 64 meter lange broderi over «Orfeus og Eurydike», mens den posthume hyllesten til Dagfin Kjølsrud allerede er på plass og viser hans ekspressive styrke som skulptør.

Nye utfordringer

Sørlandets Kunstmuseum kan ikke møte utfordringene fra dagens krevende installasjoner innenfor sin nåværende arkitektoniske ramme. Derfor har institusjonen vært så forutseende at den både i prinsippet og i praksis er sikret muligheter for et annet byggetrinn.

Et overholdt budsjett på 42 millioner med utvist nøkternhet når det gjelder funksjonelle løsninger og materialbruk, viser dessuten at sørlendingene kan tenke planmessig. Nå skal stedet inn på det sørlandske kulturkartet, og i museets sentrale plassering ligger alt til rette for at Agder-fylkenes kunstliv skal få et skikkelig løft.

INNGANG BAKFRA: Den fredete fasaden til Kristiansand Katedralskole fikk arkitekt Jan Løvdahl til å tenke utradisjonelt.
SKAPER FORVENTNINGER: Museumsdirektør Svein Thorud mellom to portretter av skulptøren Dagfin Kjølsrud.