FØRER LUKSUSLIV: Kronprinsparet.
FØRER LUKSUSLIV: Kronprinsparet.Vis mer

Et kongelig mageplask

Hvem betaler for kongelig luksusferie?

Meninger

Som kjent er det mulig å lære av sine feil og komme videre i livet. Prosessen medfører gjerne at man blir litt klokere og derfor unngår å feile på nytt. Denne enkle leveregelen ser ikke ut til å ha slått rot hos vårt kronprinspar. På nytt har Se og Hør avslørt hvilket luksusliv kronprinsfamilien har lagt seg til. Denne gangen gjelder det en ferie tidlig i august om bord i luksusyachten «Mia Elise» i Middelhavet. Ifølge firmaet som leier ut yachten, er ukesprisen over to millioner kroner. Hvem som har betalt for ferien er helt i det blå. Når Slottet blir spurt om dette er kongelig kommunikasjonssjef Marianne Hagen like tydelig som oraklet i Delfi. Til Dagbladet sier Hagen at kronprinsparet ikke har leid noen båt i sommer. Det lyder troverdig når Hagen samtidig opplyser at kronprinsparet disponerer to millioner årlig når utgiftene til Skaugum er trukket fra. Da gjenstår det spørsmålet Slottet ikke vil besvare: Hvem er det da som betaler for den kongelige luksusferien?

Slottet synes å mene at svaret på det tilhører privatlivet, men så enkelt er det ikke. Selvsagt har de kongelige, som alle andre, krav på en privat sfære der verken mediene eller andre har adgang. Hvis private økonomiske interesser finansierer kongelig liv og virksomhet, er det utvilsomt et spørsmål av stor offentlig interesse. Særlig fordi det ser ut til å danne seg et mønster. Tidligere har Slottet innrømmet at kronprinsessen ikke alltid kjøper sine klær selv, men ofte mottar dem som gaver og lån fra store motehus. Det reduserer Mette-Marit til en reklamefigur i luksusbransjen. Tidligere har prinsesse Märtha mottatt betydelige gaver i forbindelse med sin virksomhet som rytter. En gave kongeparet kvitterte for med å åpne et norsk varehus i Riga i Latvia.

Ingen forventer at kongefamilien skal leve et drabantbyliv (selv om kronprinsen i russetida utga seg som «Johnny fra Stovner»). Monarkiet er avhengig av seremonier, glans og pompøsitet. Likevel er det etter hvert påfallende hvilken vekt kronprinsparet legger på et liv i luksus. Det skaper avstand, og det blir ikke bedre når livsstilen har ukjente sponsorer. Folk flest begynner å registrere den nye avstanden. Det er lenge siden kong Harald i 1992 oppsøkte orkanofrene på Vestlandet i trang boblejakke og Robin Hood-lue.

Kronprinsparets luksusliv kan være ille nok, men farligst er tapet av integritet. Kongelige som kan oppfattes å være til salgs, mister respekt og undergraver monarkiet som institusjon. Slottet bør snart forstå at åpenhet ikke er en felle, men et korrigerende hjelpemiddel.