Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et kort råd om nesten alt

Statsminister Stoltenberg har invitert oss til rådslag om norsk arbeidsliv. Kan dette hjelpe ham til å uttale ord som ulikhet og klasse? spør Karianne Bjellås Gilje i denne kommentaren.

LIKERE ENN ANDRE: Også statsminister Jens Stoltenberg våge å diskutere de økonomiske forskjellene i landet vårt.  Foto:  Jacques Hvistendahl / Dagbladet
LIKERE ENN ANDRE: Også statsminister Jens Stoltenberg våge å diskutere de økonomiske forskjellene i landet vårt. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Uke 4. Periodens sosiale mål: «Jeg kan sette meg inn i andres situasjon. Jeg godtar at alle er like mye verdt uansett utseende, klær, kulturbakgrunn, ferdigheter og status.»
Nei, det er ikke Stoltenbergs mål for denne uka jeg har fått tak i, men lekse- og ukeplanen til husets niåring.
-Hva tenker du om disse målene da? spør jeg.
-Ha'kke noe svar akkurat, sier hun.
-Men mange jenter forventer liksom at gutter er teite. De gir dem ikke en sjanse.

Vi er ikke like. Dette blir vi tidlig klar over, og opparbeider oss finmasket kunnskap om - enten det er kjønn, bakgrunn, utdanning, yrke, inntekt, matvaner, helse, kulturkonsum.
Barn snakker rett ut om ulikhet. Et råd til Regjeringen er å gjøre det samme. For kunnskap om, og håndtering av, likhet og ulikhet er kort sagt det eneste vi trenger for å løse samfunnsproblemer. I alle fall om vi skal tro en britisk professor i samfunnsmedisin som besøker Norge kommende uke. På et frokostmøte i regi av tenketanken Manifest Analyse presenterer Richard Wilkinson 30 års forskning fra 20 rike land i boka «The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better» (utgitt på svensk denne uka: «Jämlikhetsanden. Därför är mer jämlika samhällen nästan alltid bättre samhällen»).

Ulikhet er årsak til, eller forverrer, de fleste samfunnsproblemer, ifølge Wilkinson og medforfatter Kate Pickett. De har studert en mengde sosioøkonomiske forskjeller - klassesamfunnet som ikke forsvinner, men antar nye former. Konklusjonen er krystallklar: Jo større avstand i inntekt og sosial status mellom et lands innbyggere, dess dårligere fysisk og psykisk folkehelse, mer kriminalitet, lavere skoleprestasjoner, kortere forventet levealder. De britiske samfunnsmedisinerne skriver ut følgende resept for nesten alt: Kamp mot ulikhet. Den desidert viktigste oppgaven for folkevalgte politikere er derfor å bruke makt for å oppnå mer likhet.

Valgfrihetens apostler og vi som ikke fascineres av den sosialdemokratiske likhetstanken kan merke oss at forskerne ikke vil vi skal likne mer på hverandre. Ordet likhet kan brukes på norsk både om det engelske likeness og equality, og dette utnyttes gjerne av frie markedsfans. Men ingen skal fratas strevet og gleden ved personlig innsats, enten det gjelder jobb, bolig, frisyre, forbruk eller Knausgård-studier. Individualitet og mangfold er bra.
Det er den økende og ødeleggende sosiale og økonomiske ulikheten vi må diskutere: Den som går på likeverdet løs. Som forsterker mindreverdighets- og skamfølelse i den ene enden, og selvtilfredshet forkledd som selvtillit i den andre. Sosial dumping kombinert med ukontrollert vekst skaper selvdestruktive samfunn og innbyggere.

Hvorfor gjør samfunn tuftet på likeverd det bedre på nær sagt alle områder enn land med stor sosioøkonomisk ulikhet? Et stikkord er tillit. I Norge og Sverige, som er på tillitstoppen, mener vel 65 prosent at de kan stole på de fleste mennesker i landet. I Storbritannia og USA har tillitsnivået sunket fra dette nivået på 1960-tallet, og til 30-35 prosent nå.
Tillit er vanskelig å opparbeide, og noe vi må gjøre oss fortjent til. Og det er vanskeligere om ulike personer og deres innsats verdsettes etter himmelvidt forskjellige verdi- og lønnstabeller. Parolen om lik lønn for likt arbeid er enkel og grei. Muligens for enkel. Den kan stenge for viktige debatter om hvordan kunnskap, utdanning eller ekstra innsats skal belønnes. Men ikke minst kan den stenge for diskusjoner om hvorvidt det er rasjonelle grunner til de mest ekstreme inntektsforskjellene selv for ulikt arbeid.

Den som vil torpedere forestillingen om at det finnes en spesielt dyrebar økonomisk elite som politikere eller andre trenger å krype for, finner ammunisjon hos Wilkinson og Pickett: Det er rike som forårsaker trøbbelet mange samfunn nå opplever. Ansvaret med å rydde opp er deres. Ingen klok politiker gir skattelette til de rikeste, avskaffer formueskatt eller arveavgifter. Grunnen? Både rike og fattige, og folk flest mellom disse ytterpunktene, lider om forskjellene øker - fordi hele samfunnet blir sykere. The Economist skrev da boka ble utgitt: «Det er vidtrekkende konklusjoner forfatterne drar, men bevisene, som er smertelig tydelige, er vanskelige å motsi.»

De britiske forskerne bruker Norge som eksempel på et samfunn som har fått til mye. På nettstedet «equalitytrust.org» kan man finne oppmuntrende, ja rent ut helsebringende opplysninger om hvordan «det syke Norge», som Aftenposten nå har døpt nasjonen, oppfattes i resten av den rike verden.
«Økt ulikhet: En trussel for folkehelsa?» er temaet for Wilkinsons Norges-frokost. Boka roper ja. Selv om Norge ligger bedre an enn land med enorme sosioøkonomiske skiller, kan den britiske forskeren gjerne serveres noen spørsmål: Hvor stor lønns- og skatteforskjell tåler folkehelsa? Hvordan skal norske politikere håndtere at en voksende økonomisk elite mener deres innsats bør verdsettes mangedobbelt av jobben til de som dyrker mat, baker brød, reparerer biler, rer hotellsenger, fikser frosne vannrør, pleier oldemor eller lærer barna gangetabellen?

Klassesamfunnet består. Om rådslaget fører til at Regjeringen klarer å diskutere dét, er vi et stykke på vei. Ja, kanskje kan denne regjeringsperiodens sosiale mål bli like ambisiøse som målene i niåringens ukeplan?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!