Et krafttak for verdens nyfødte

NYFØDTPERIODENer de første 4 ukene etter fødselen. Hvert år dør 4 millioner dvs. 3% av verdens nyfødte. 1-2 millioner dør i første levedøgn og 3 milliner i første leveuke. I tillegg skjer det 4 millioner dødfødsler. Dette er et langt høyere tall enn antall dødsfall som forårsakes av malaria og sykdommer som kan forebygges med vaksiner. Det er derfor grunn til å spørre hvorfor politikerne så ensidig synes å ville satse på vaksine-forebygging når man vet at behovet og gevinsten er langt større hos de nyfødte. 11 millioner av verdens barn under 5 år dør hvert år, av disse er 4 millioner nyfødte. Dødsfallene hos barn under 5 år skyldes lungebetennelse (1/5), diare (1/6), malaria (1/12), meslinger (1/25), og HIV/AIDS (1/30), mens nesten 4/10 skyldes problemer i nyfødtperioden. Det betyr at dødeligheten er 30 ganger høyere i første levemåned i forhold til resten av de første fem årene. Men i motsetning til 5 årsdødeligheten som har falt til dels kraftig, har nyfødtdødeligheten vært urovekkende stabil. For å klare tusenårsmålsetningen FN har satt seg, å redusere dødeligheten blant barn under 5 år med 2/3 fra 1990 til 2015, er man nødt til å redusere nyfødtdødeligheten. Det er grunn til å spørre hvorfor verden ikke synes særlig opptatt av dette. Ikke minst fordi man vet at med svært enkle midler kan 70% av dødsfallene unngås. Hvis dødeligheten hos nyfødte i verdenssammenheng blir redusert til vest-europeisk nivå på 0,4-0,5% betyr det at 3,5 millioner barn kan reddes hvert år.

98 PROSENT AV dødsfallene skjer i fattige land. Omtrent 2/3 av nyfødtdødsfallene skjer i Afrika, spesielt sør for Sahara, og i sørøst Asia. Bare i India med hele 4% dødsfall blant de nyfødte, dør det 1 mill hvert år. De tre viktigste årsakene til at verdens nyfødte dør er: 1) for tidlig fødsel (28%), 2) infeksjoner (26%), og 3) oksygenmangel ved fødselen (23%). I vår del av verden er imidlertid infeksjonene en nesten utradert årsak til nyfødt død. Lav fødselsvekt under 2,5 kg finner man hos 4-5% av norske barn, men globalt sett rammer det hele 14% dvs 18 millioner av alle fødsler, mellom 60-80% av dem som dør har lav fødselsvekt. Årsakene til lav vekt er mange, men kan grovt deles inn i for tidlig fødsel og veksthemning i svangerskapet. Dårlig ernæringstatus hos den gravide gir dårligere vekst hos fosteret og dette øker risikoen for infeksjoner som igjen kan bidra til for tidlig fødsel. Slike barn får også lettere oksygenmangel ved fødselen. Fattigdom er en årsak til nyfødtdødelighet, men også i de fattigste land kan dødeligheten reduseres betraktelig med enkle midler. Med 5 US dollar per person per år har man for eksempel regnet ut at Madagaskar kan halvere nyfødtdødeligheten i perioden 2006 til 2011. I Chile er nyfødtdødeligheten med enkle midler blitt halvert, fra 0,83 til 0,57% i tiåret 1990-2000. Det betyr at 75 000 barneliv ble reddet i denne perioden bare i Chile.

I INDUSTRIALISERTEland begynte dødeligheten å falle før teknologien gjorde sitt inntog. I England var nyfødtdødeligheten i 1940 på samme nivå som gjennomsnittet i verden i dag, 30 per 1000 fødte. Det er altså ikke så lenge siden vår del av verden var i samme situasjon som den fattige er i dag, og nedgangen hos oss skyldtes hovedsakelig tilgang på gratis helsekontroll av den gravide, bedre fødselsovervåking med tilstedeværelse av jordmor, og tilgang på antibiotika. Sri Lanka har redusert dødeligheten med 80% de siste 50 årene tiltross for et relativt lavt brutto nasjonal produkt. Dette ble oppnådd ved en aktiv satsning på primærhelsetjenesten i landdistriktene. Tilstedeværelsen av kvalifisert helsepersonell ved fødselen er viktig for å forebygge dødsfall. Mer enn 50% av nyfødte dør etter hjemmefødsel uten opplært personell tilstede. I verdenssammenheng føder 56% av alle kvinner med tilstedeværelse av en opplært fødselshjelper. I de fleste tilfeller er ikke dette en jordmor, men en landsbykvinne som kan ha fått opplæring i basale forhold, som for eksempel å vurdere risikofaktorer og foreta gjenoppliving. WHO har satt opp noen enkle retningslinjer for hvordan man rent praktisk kan gå frem: Fødselen skal overvåkes av en utdannet fødselshjelper. Infeksjoner kan enkelt forebygges ved at fødselen skjer i rene omgivelser og ikke minst at navlesnoren kuttes med et sterilt barberblad. Ved behov for gjenoppliving kan dette skje med vanlig luft. Allerede i 1998 tok WHO hensyn til de norsk initierte studiene som viste at dette er effektivt. Den nyfødte må holdes varm etter fødselen. Tørre håndklær for å forhindre varmetap er enkelt, men viktig. Hudkontakt med moren er den beste varmekilden. Amming bør iverksettes i løpet av første timen etter fødselen med eksklusiv brysternæring de neste 6 månedene. Barnet skal ha nær kontakt med foreldrene, og moren kan holdes frisk ved å gi henne adekvat ernæring. Vaksiner skal gis etter et vedtatt skjema og alle infeksjoner skal behandles på en adekvat måte . Det er også viktig å raskt kunne identifisere komplikasjoner hos barnet.Rent praktisk kan dette oppnås ved at det settes i gang opplæringssprogrammer for helsearbeidere. Det må også sikres en tilstrekkelig og lik fordeling av helsepersonellet. Regjeringene må identifisere nyfødtes behov, noe som ofte ikke er blitt gjort, selv ikke av de store organisasjoner som WHO. For under en dollar per person kan man forebygge 1,5 til 3 mill nyfødt dødsfall. Forebyggelse av overføring av HIV fra den gravide til barnet koster til sammenligning nesten 4 dollar per person.

NORGE KAN BIDRAmed forskning og utvikling. I Norge blir imidlertid forskning for å bedre barns helse stedmoderlig behandlet. Et eksempel på billig intervensjon er de norske forsknings-resultatene som viser at opptil 200 000 barn kan reddes årlig ved å bruke luft i stedet for oksygen ved gjenoppliving. Men kanskje like viktig, norske politikere kan sammen med det internasjonale fagmiljøet som nå er svært opptatt av å få ned nyfødtdødeligheten, være med på å sette spørsmålet på dagsorden. Til nå har dette vært neglisjert. Det kan virke som den sosial-darwinistiske holdningen at et visst antall nyfødte lovmessig må dø, også har fotfeste i vårt land, sammen med vrangforestillingen om at nyfødte bør dø for å redusere fødselsoverskuddet. I virkeligheten er det omvendt. Fødselsoverskuddet går ikke ned før folk også i fattige land blir trygge på at barna de føder vokser opp.I stedet for å satse på enkle og billige tiltak synes norske politikere heller å ville satse på prestisjefylte og dyrere vaksineprosjekter knyttet til Bill Gates. Det er fint at norske politikere vil satse på vaksineprosjekter for å redusere sykdom og død hos barn. Men det er kritikkverdig at de ikke setter dette inn i en prioritert sammenheng basert på analyser om hva som er den mest effektive og rimeligste måten å redusere barnedødeligheten. Før politikerne gjør dette, er det vanskelig å tro at de er genuint interessert i liv og helse til verdens barn. 450 nyfødte barn dør hver time, de fleste av disse dødsfallene kan forebygges. Dette er en uakseptabel situasjon i det 21 århundre.