TEGNINGENE: I den opphissede situasjonen vi nå befinner oss i, er det mange som påpeker at ytringsfriheten må brukes med klokskap. Med andre ord: Magazinet burde ikke trykket karikaturene av profeten Muhammed. Men hvem er dommeren i klokskap? Hvilke kriterier skal brukes for å avgjøre når det er «lurt» eller akseptabelt å ytre seg om bestemte forhold? Ingen av dem som trekker redaktør Selbekks klokskap i tvil, sier når det ville passe å trykke disse karikaturene. Noe av grunnen er at mange av dem som mener det var uklokt nå, også mener at det er uklokt uansett. Det betyr at de ønsker en selvpålagt innskrenking av ytringsfriheten. De mener man ikke bør trykke slikt som de - i sin klokskap? - forstår muslimene vil føle seg krenket av.Dette «klokskapskriteriet» blir et vikarierende motiv for å begrense ytringsfriheten. Historien er full av eksempler på ubehagelige og alvorlige konsekvenser av å ytre seg, hvor mange har sagt: «Det hadde vært bedre å utvise klokskap, ikke si det nå, eller ikke si det i det hele tatt.» Var det tyskernes trusler som skulle avgjøre om det ble malt slagord i Norge under krigen? Det var sikkert noen som sa at vi bør ikke gjøre det akkurat nå, ikke akkurat slik, for konsekvensene blir så forferdelige om tyskerne tar oss.