UTE-OPERA: I fjor fikk publikum se Puccinis kjente opera Tosca på stormskjerm på Operataket i kveldssola. Operataket er en populær kulturarena. 4000 gratisbilletter var lagt ut til forestillingen, og alle ble benyttet.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
UTE-OPERA: I fjor fikk publikum se Puccinis kjente opera Tosca på stormskjerm på Operataket i kveldssola. Operataket er en populær kulturarena. 4000 gratisbilletter var lagt ut til forestillingen, og alle ble benyttet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Et kulturtempel som virker

Ti år i nytt bygg - seksti år siden oppstarten

Kommentar

Norge har brukt lang tid på etablering av en nasjonalopera. Oppstarten fant sted først i 1958 med Kirsten Flagstad som den første operasjef. Den Norske Opera & Ballett markerer i disse dager dette sekstiårsjubileet samtidig som det er ti år siden innflytting i det nye bygget i Bjørvika. Her er en vurdering av operaens virksomhet.

Arkitektur og plassering

Den Norske Opera holdt i mange år til i trange lokaler på Youngstorget. Etableringen av det nye operahuset har hatt stor betydning. Med lokalisering ved sjøen og arkitektur i verdensklasse er operaens uteområde blitt et nasjonalt landemerke som trekker horder av besøkende. Det er smart å bygge kulturbygg på attraktive tomter der folk ferdes. Også innvendig er huset praktisk og tiltalende.

Kunstnerisk kvalitet

Det er ikke en entydig sammenheng mellom prisen på et kulturhus og den kunstneriske kvaliteten som skapes. Operaens primærvirksomhet – opera og ballettforestillinger – har etter innflytting i nytt hus opplevd et markant oppsving både i kvalitet og kvantitet. Hovedscenen er definitivt en av Norges beste akustiske konsertsaler. Store oppsetninger får tilstrekkelig fysisk plass på scenen i et bygg med fremragende akustikk. Sjangerens største utfordringer - operaer av Richard Strauss og Richard Wagner - får her virkelig spenn og kraft, mens det øvrige standardrepertoaret – Mozart, Verdi, Puccini, Bizet m.fl. - fremstår med fornyet energi. Fordi de fysiske premissene gir kunsten inspirasjon og et vell av muligheter som regissører og koreografer utnytter. En blanding av norske og utenlandske solister har vært vellykket, og det er vokst fram en ny generasjon norske sangere som også hevder seg godt ute i verden. Operaorkesteret har tatt store steg og løser komplekse musikalske utfordringer på imponerende vis.

Formidling

Operaens informasjonvirksomhet oppfatter jeg som profesjonell og tilstedeværende. Produksjonene gis en tiltalende og kompetent presentasjon på nett og papir. Kunstnerisk ledelse formidler egne ambisjoner på forståelig vis. Hovedscenens sterke musikalske og praktiske fasiliteter har også tiltrukket seg andre utøvere, ofte i regi av operaen selv. Gjesteorkestre, artister, kammermusikk, sangere og pianister på øverste hylle trekker et stort publikum. Det er også etablert velfungerende tilbud for barn og seniorer.

Drift og organisering

Ser vi på den praktiske organiseringen, minner operaen mer om en kommune enn å være vårt kulturelle flaggskip. Mange fagsjefer - både praktikere og kunstnere - sitter på rekke og rad og rapporterer til en direktør på toppen uten kunstnerisk kompetanse. Hva er årsaken til at operaen ikke våger å la operasjefen være den øverste leder? Formell og reell sjef må etter min oppfatning være operasjefen. Styret legger overordnede rammer, mens medarbeiderne bruker verktøy som sikrer inntekter og hindrer uønskede overskridelser. Med så stor offentlig finansiering i bunn, er denne modellen selvsagt mulig. Norges institusjonsteatre har i mange år vist at dette er en farbar vei. En annen utfordring er de høye pensjonskostnadene operaen sliter med. Når ansatte ballettdansere og sangere rettmessig pensjonerer seg i førti- og femtiårsalderen, vet jeg ikke om dagens system fanger opp dette på en god måte.

Omdømme og generell interesse i samfunnet

Tross økonomiske utfordringer og tidvis ledelsesproblemer, har Den Norske Opera & Ballett en sterk posisjon i Norge. Det er bygget opp en publikumsinteresse ikke bare i hovedstaden, men i store deler av landet. Operaens egne krefter inngår også i samarbeid med distriktsoperaer og kulturaktører andre steder. Internasjonal heder hentes også hjem med jevne mellomrom. Jubileet er ikke så stort i antall år, men det er viktig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook