TOOJI: Tooji Keshtkar tas i forsvar av Lily Bandehy
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
TOOJI: Tooji Keshtkar tas i forsvar av Lily Bandehy Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Et kunstverk

Tooji er en politisk kunstner.

Meninger

Videoen «Father» er et fantastisk kunstverk som ble planlagt til minste detalj i lang tid av Tooji. Det var noe ikke spontant over det, eller PR for han. Han visste konsekvensen av den.

Dette var ikke basert på en vanskelig barndom, sinne, eller motstand mot kirken. Han har hatt full respekt for kirken. I hans hjem er det alltid et lite alter med et kors som er laget av små steiner, og en statue av jomfru Maria.

Father-videoen er provoserende. Ikke fordi den ble filmet ved alteret, men fordi filmen konfronterer oss med vårt menneskesyn. Filmen konfronterer oss med realiteten vi er i. Som Harad Stanghelle skriver «vi er rike, velvillige og rause i dette landet, men vi er også temmelig feige». Fordi vi står mellom den erklærte idealisme og selvpålagte realisme.

Idealismen er at vi står for ytringsfrihet og likestilling, men realismen er at vi etter 400 års kamp for likestilling ikke har kommet veldig langt. Det går ikke an å sammenlikne likestillingen i Europa med de muslimske land, men kampen er ikke ferdig og nettopp denne «Father»-videoen må lages slik som den er.

Det er ikke bare kirken som blir konfrontert men hver av oss. Hvor lang avstand er det mellom det vi ønsker å være og det vi er. Når vi ser en mann og en kvinne kysse hverandre på gaten smiler vi og sier «så romantisk», men hvis vi ser to menn kysse hverandre sier vi «jeg har ikke noe mot homofili men de kan holde det for seg selv». Om vi tror at vi ikke har noe mot homofili, så har vi det. Det er realismen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Videoen konfronterer oss med det menneskesynet vi har overfor mennesker med annen bakgrunn. Vi har fordommer uansett om de er født i Norge, er kristne, eller hva de har gjort. Det som er viktig at de skal kjenne sin plass. «Fattige innvandrer -barn som kom med mor til Norge og har fått alt». Slike setninger flommer over på nett, facebook og i håndskrevne brev til oss.

De trenger ikke å høre musikken, lese teksten, se at det er spill, at en av hovedpersonene er heterofil, og at de ikke er helt nakne. Det trengs ikke å forstå budskapet. Det som framstår viktig er at han er homofil, og det er verre med homofile med innvandrerbakgrunn. Vi glemmer hva han har gjort for asylbarn, for barnehjemsbarn gjennom sin jobb i barnevernet, i departementet og Blåkors.

Hvert år arrangerer han jul for barn som ikke har noe sted å feire. Han er samme menneske som fikk over 155000 stemmer i melodi Grand Prix. Han er samme menneske som stod i lang kø for å kjøpe satiremagasinet Charlie Hebdo, det samme menneske som støtter karikaturtegnerne. Samme forkjemper for ytringsfriheten. Hans forrige video var for kvinnelikestilling.

Det er glemt at han er en politisk kunstner. Han har hatt nær kontakt med kirken i barndommen og en mor som hadde mange nære kirkevenner og jobbet som diakon. Senere pga jobben han i Blå kors. Moskeen er ukjent for han. Moskeen var helt uaktuell, ingen Moské hadde sagt ja. Han viste at homofilisynet i moskéen har vært fastfrosset i 1400 år.

For ham var det lettere å kommunisere med kirken. Han forstår kirkespråket godt. Fordi han tenkte at kirken hadde beveget seg fremover, hadde tolket bibelen på nytt. Hatversene om det kvinnelige hadde blitt blekere, homofilisynet hadde forandret seg. Men han hadde glemt kirkens makt. Ubegrenset makt som ikke ble skapt av Jesus, men av lærde menn etter ham.

Den første kirken ble bygget 33-70 e. Kr. Det var et sirkulært formet rom med seter av stein. Et sted for å samle og gi ly til de jødene som var blitt kristne. I denne kirken var det ikke gull og glitter. Et vanlig samlingsrom. Det var ikke alter. Den første kirke som er bygd som likner på nåværende kirker er St: Gregorius kirke i 230 e. kr. Etter dette ble det mer pynt, gull og glitter, som en stor glorie rundt kirken slik at den stråler av makt og rikdom.

Alteret er ikke det stedet Jesus ble korsfestet eller begravd. Alteret er bygd av mennesker med jordiske materialer. Helligheten ble skapt av lærde menn for å stoppe tvilen. De fikk Galileo Galilei domfelt for sin vitenskaplige teori. Det som var viktig for kirken var å fokusere på at Galileo hadde to uekte døtre med sin husholderske og hadde en vitenskaplig teori om det heliosentriske verdensbilde med solen i sentrum, det var mot kirkens lære.

Kirken brukte sin glorie for å brenne Jeanne d'Arc på bålet da hun var 19 år fordi hun kledde seg som mann fra 16 års alderen. Nye ideer, nye tanker, ny kunst medfører alltid kritikk fra kirken og det tar mange år til kirken forstår budskapet. Tooji forstår Jesus' budskap som er basert på barmhjertighet og kjærlighet, men han hadde glemt gloriemakten. Det tok mange år for kirken (1431 til 1920) å forstå budskapet til Jeanne d'Arc. Jeg håper det tar kortere tid å forstå Toojis budskap.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook