Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Berlin-murens fall

Et laboratorium for reformer

Natt til søndag er det 30 år siden Berlin-murens fall. Dramaet hadde sine avgjørende forutsetninger også utenfor Øst-Tyskland. En av dem var reformkommunismen i Ungarn.

HULL I GJERDET: Den ungarske utenriksministeren Guyla Horn (til høyre) klipper hull i Jernteppet ved landsbyen Sopron, 27. juni 1987. Foto: AP / NTB Scanpix
HULL I GJERDET: Den ungarske utenriksministeren Guyla Horn (til høyre) klipper hull i Jernteppet ved landsbyen Sopron, 27. juni 1987. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Ungarn hadde laget hull i jernteppet allerede et halvt år før Berlin-muren ble åpnet natta til 10. november. Selve åpningen av muren i Berlin skyltes en underlig kombinasjon av en misforståelse og et mirakel. Likevel var varslene om at noe dramatisk skulle skje denne høsten mange.

19. august 1989 var dagen da ungarske grasrotaktivister med velsignelse fra den ungarske reform-regjeringen arrangerte en pan-europeisk frokost i det grønne ved landsbyen Sopron ved grensa til Østerrike. Men reform-ideologen Imre Pozsgay hadde større planer enn en litt sein frokost. Planen var at grensevaktene skulle slippe gjennom øst-tyske flyktninger etter at utenriksminister Gyula Horn klippet et symbolsk hull i jernteppet allerede 27. juni. I løpet av dagen 19. august hadde 2000 øst-tyskere sluppet gjennom grensa til Østerrike, og kunne kjøre til slekt og venner i Vest-Tyskland. Plutselig var det hull i jernteppet, og med det også - i praksis - i muren.

I løpet av sommeren var mange ti-tusener av øst-tyskere på ferie i land som Ungarn og Tsjekkoslovakia. Noen hadde reist med forventningen om å slippe gjennom jernteppet. I Øst-Tyskland regjerte den ortodokse kommunisten Erich Honecker med jernhånd, og etterretningen Stasi var hans aller viktigste styringsredskap. En av hver hundrede voksne borger var enten agent eller angiver i Honeckers politistat. Frykten for at det brygget opp til en blodig konfrontasjon med det uforsonlige regimet gjorde at mange søkte en vei ut. Og den veien gikk gjennom Tsjekkoslovakia og Ungarn, der DDR-borgere i prinsippet kunne reise fritt. Hvordan kunne det ha seg?

Kjært barn har mange navn. I Ungarn hadde den gryende reform-kommunismen fra begynnelsen av 1980-tallet navn som «Gulasj-kommunisme», og landet var «Den muntreste brakka i leieren» - altså i den sovjetisk dominerte Warszawa-pakten. Dessuten så hadde landet et utstillingsvindu, nemlig hovedstaden Budapests gågate Vaci utca, der det allerede fra begynnelsen av 80-årene dukket opp ungarske private designer-butikker og privat-eide cafeer. Vaci utca var det første synlige uttrykket for en privatisert økonomi i et kommunistisk system. Ungarn var så avgjort den muntreste brakka i leieren.

Da Mikhail Gorbatsjov ble partisjef i det sovjetiske kommunistpartiet i mars 1985, skjørt reformarbeidet ytterligere fart. De ungarske reformene ble langt på vei Gorbatsjovs reformer, og det førte til at de ungarske reformatorene kunne gå enda lengre. Økonomiske reformer ble til krav om politiske reformer. Ungarerne kunne allerede reise fritt til Vesten. Snart var det det kommunistiske systemet selv som det ble stilt spørsmålstegn ved.

- Kommunismen fungerer ikke. Den er kommet til veis ende. Den er en hindring for framskrittet på alle områder - politisk, sosialt og økonomisk. Vi må begynne på nytt, fra null, sa den sentrale reform-ideologen og medlem av regjeringen Imre Pozsgay til Newsweek allerede i 1988. Klarere kunne det knapt sies at også kommunister skjønte at den faktisk eksisterende sosialismen i Øst-Europa hørte til på historiens skraphaug. Snart var det ungarske kommunistpartiet i ferd med å bli et demokratisk parti, som skulle gjennomføre demokratiske valg.

Det som skjedde i Ungarn var en avgjørende forutsetning for det politiske jordskjelvet som skjedde natta mellom 9. og 10. november for 30 år siden i Berlin. Hullet som oppsto i jernteppet ved den lille grensebyen Sopron sommeren 1989 bidro sterkt til dynamikken i det dramaet som skulle utspille seg for 30 år siden i disse dager. Ungarns reformkommunisme bidro avgjørende til jernteppets oppløsning og Berlin-murens fall.

Imorgen: Hvordan militant fagforeningskultur og den katolske kirka gjorde Polen til den andre forutsetningen for Berlin-murens fall.

Dagbladets Morten Strand var tett på begivenhetene som førte til Berlin-murens fall. Han var på utallige reportasjereiser til særlig Moskva, Baltikum, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen, og intervjuet blant annet den polske fagforeningslederen Lech Walesa, og den tsjekkiske strategen for politisk motstand, Vaclav Havel. De var frigjørings-årets fremste ikoner, og ble begge presidenter for sine land. 10. november for 30 år siden var vår medarbeider på plass i Berlin.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media