Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et lett forundret tilsvar til Djupedal

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORSKNING: Øystein Djupedal avlegger meg en liten visitt i fredagens avis for å fortelle at han satser på forskning. Og at det burde jeg ha forstått, i stedet for å ytre meg kritisk om - blant andre ting - de rødgrønnes valhendte forskningssatning i årets budsjett.«Why me?» tar jeg meg i å tenke, i en situasjon der kritikken mot Regjeringens forksningsbudsjett på kort tid har vokst til et unisont kor, og også dratt med seg sentrale opposisjonpolitikere. Alle involverte klager over at Regjeringen har sviktet på forskningssiden. Det er som Djupedals visitt kiler min forfengelighet, i en situasjon der jeg hadde begynt å bli ille berørt over at jeg bare formulerte synspunkter som alle andre også formulerte.Kanskje Djupedal på denne måten vil la det stige fram et inntrykk av fair play, én mot én liksom?

DJUPEDAL kan heller ikke forstå at 1% kutt i universitets- og høgskolesektoren kan være så ille. Det er kanskje lettere å forstå om man bryter ut av Djupedals one percent-community talemåter. På Universitetet i Oslo, der jeg forsker og underviser når jeg ikke går på konsert og er i Dagbladet for å dele mine inntrykk med leserne, innebærer årets budsjett et kutt på 59 millioner. Det er et kutt i marginalier, men de er livsviktige i et systemt der storparten av budsjettet er bundet i faste lønninger og utstyr. Har Djupedal noen formening om hvor mye forskning man får for 59 millioner? For ikke så snakke om hva som blir borte, uten?

JEG TROR ikke det. Jeg tror faktisk ikke at han skjønner hva vi driver med. Det var poenget i min lille meningsytring, at det er et problem for norske spissmiljøer å være styrt av en politisk ledelse i departementene som ikke vet nok om effektene av hva de gjør, som kort og godt ikke har noen følelse for hva som trengs. Dette dreier seg ikke bare om kroner og øre, men om en lyttende og skapende dynamikk mellom politisk ledelse og utførende forskningsmiljøer. Eller om et fravær av dynamikk.Det vile ha vært fristende å avslutte på samme måten som Djupedal startet, å si at dette skal vi jamen bli to om. Men det er jo ikke slik. For i universitets- og høgskolesystemet driver hundrevis, for ikke å si tusenvis av forskere sin virksomhet, mens det er makta som rår. Og den ligger i departementet. Der regjerer Øystein Djupedal.