Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et lite hjul i maskineriet

GUANTANAMO: Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» reiser spørsmål som har stått høyt på den etiske dagsorden siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig: Er det etisk holdbart å forsvare en handling med at aktøren «bare er et lite hjul i maskineriet» og at han dermed ikke er ansvarlig for handlingens resultat? Et hjul er som kjent utskiftbart og upersonlig. Det gir ikke mening å gjøre et hjul moralsk ansvarlig.

Har Aker Kverner et moralsk ansvar for hva infrastrukturen de bygget opp på Guantanamo-basen ble brukt til av andre? Har den delvis statseide norske våpenindustrien et moralsk ansvar for hvordan våpnene de produserer, markedsfører og selger faktisk blir brukt? Har norske redere ansvar for hva det militære utstyret brukes til når transporten når bestemmelsesstedet?

Det klassiske forsvaret for det lille hjulet i maskineriet ble levert av Adolph Eichmann under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1963. Eichmann selv og hans forsvarer brukte metaforen en rekke ganger under rettssaken. Jeg vet at parallellen provoserer, men samtidig er denne rettsaken og Hannah Arendts bøker om rettssaken viktige begivenheter i ansvarsdiskursens historie.

Eichmann var tiltalt for medvirkning til massedrap og forbrytelser mot menneskeheten. Men de handlinger han hadde utført, var ren logistikk: Han hadde ansvar for transporten av 1.2 millioner jøder fra ulike steder i det okkuperte Europa til dødsleirene i Tyskland og Polen. Han forsvarte seg med at hans ansvar strakk seg fra oppsamlingsstedet A til bestemmelsesstedet B, og at ansvaret opphørte når togene og bussene nådde B. Og hadde ikke han gjort jobben, ville en annen gjort den. Funksjonen var med andre ord utskiftbar og upersonlig. Personlig hadde Eichmann aldri lagt hånd på en jøde. Han hadde bare satt og togene og bussene og fått transporten til å gå på skinner.

Filosofen Hannah Arendt torpederer denne tenkningen om funksjonærens uskyld i sin berømte bok fra rettssaken «Eichmann in Jerusalem - The Banality of Evil» og i den senere «Resposibility and Justice». Selve kjennetegnet ved et menneske er det personlige ansvaret. Det som skjedde i Jerusalem var at retten omdannet Eichmann fra hjul til person for å kunne stille ham til ansvar. Hun raser også mot forestillingen om kollektiv skyld som kunne brukes til å hevde at Eichmann ikke var verre enn en hvilken som helst annen tysker. «Der alle er skyldige er ingen skyldige», sier Arendt og peker på hvor kort vei det er fra forestillingen om kollektiv skyld til forestillingen om kollektiv uskyld.

DET ER DISSE klassiske etiske spørsmålene som nå er på dagsorden igjen når vi diskuterer norske selskapers engasjement i den moderne krigsindustrien. I økonomisk etikk har en de senere år talt tydeligere om at også selskaper har et etisk ansvar, ikke bare individene som representerer selskapene, men også selskapene selv. Dette er en konsekvens av at opinionen i stadig sterkere grad stiller etiske krav til produsenter av varer og tjenester. Men forestillingen om selskapers etiske ansvar kan også brukes til å tåkelegge individenes ansvar: Hvis hele selskapet har skyld, er kanskje ingen individer lenger skyldige. Hvis hele norsk våpenindustri eller hele den globale økonomien er skyldig, blir det ikke lenger mulig å peke ut dem som virkelig står bak umoralske handlingsvalg og praksisformer.

DELER AV virksomheten på Guatanamobasen strider opplagt mot elementære rettslige og folkerettslige prinsipper. Norge har offisielt sagt at krigen i Irak mangler en folkerettslig basis. Spørsmålet er om nordmenn som legger til rette for og tjener penger på en praksis som strider mot folkeretten, er moralsk ansvarlig for sine handlinger. Hvis vi følger opp tankegangen fra Hannah Arendt, er jeg overbevist om at svaret blir ja. Det holder ikke å unnskylde seg med å være et lite hjul i maskineriet.

Det er forstemmende å se at sentrale næringslivsledere og politikere vegrer seg mot å delta i debatten om disse viktige spørsmålene. Disse temaene viser jo bare med all mulig tydelighet at økonomiske og politiske beslutninger som regel også innebærer etiske handlingsvalg. Begrunnelsene og nyansene må ut i offentligheten for at vi alle kan være med å bedømme om de tåler å møte dagslys. Det handler nemlig også om hvilken etisk rolle vi ønsker at Norge skal fylle i dagens verden, og den diskusjonen er for viktig til at vi kan overlate den til noen få aktører i lukkete møterom.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling