Et lite hjul i maskineriet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

GUANTANAMO: Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» reiser spørsmål som har stått høyt på den etiske dagsorden siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig: Er det etisk holdbart å forsvare en handling med at aktøren «bare er et lite hjul i maskineriet» og at han dermed ikke er ansvarlig for handlingens resultat? Et hjul er som kjent utskiftbart og upersonlig. Det gir ikke mening å gjøre et hjul moralsk ansvarlig.

Har Aker Kverner et moralsk ansvar for hva infrastrukturen de bygget opp på Guantanamo-basen ble brukt til av andre? Har den delvis statseide norske våpenindustrien et moralsk ansvar for hvordan våpnene de produserer, markedsfører og selger faktisk blir brukt? Har norske redere ansvar for hva det militære utstyret brukes til når transporten når bestemmelsesstedet?

Det klassiske forsvaret for det lille hjulet i maskineriet ble levert av Adolph Eichmann under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1963. Eichmann selv og hans forsvarer brukte metaforen en rekke ganger under rettssaken. Jeg vet at parallellen provoserer, men samtidig er denne rettsaken og Hannah Arendts bøker om rettssaken viktige begivenheter i ansvarsdiskursens historie.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer