Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et lite Muse-monster

Monstermagnetisk Quart-avslutning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONSERT: KRISTIANSAND: (Dagbladet): Siste band ut i Quart 2006 satt et helt greit punktum på en jevn god festival. Designerbandet Muse viste seg fra en voldsom, metallisk og nærmest industriell side der de valset over publikum.

Selv om Muse er en konstruksjon, fungerte konserten over alle forventning.

Stormannsgalskap

Med litt hjelp av en fjerdemann og mye forhåndsprogrammert lyd kan en trio lage overraskende mye lyd. Muse er et alternativ pop- og neoprog-orkester som vil være sofistikerte.

De lykkes med det, selv om undertegnede ikke helt faller for bandets forspiste stormannsgalskap.

Men et band som er tuftet på Radiohead, Depeche Mode, U2, Coldplay og med en liten Marilyn Manson i magen blir fort større enn sin idé når låtmaterialet ikke alltid holder mål.

Med den nye plata «Black Holes & Revelations» korrigeres kursen i retning av mer strømlinjeformet og radiovennlig stormannsgalskap av den spiselig sorten.

Form og innhold

GODKJENT: Gitarist og vokalist Matthew Bellamy og Muse serverte sine hardcorehits og kliniske stormannsgalskap på en fornøyelig måte. FOTO: LARS EIVIND BONES
GODKJENT: Gitarist og vokalist Matthew Bellamy og Muse serverte sine hardcorehits og kliniske stormannsgalskap på en fornøyelig måte. FOTO: LARS EIVIND BONES Vis mer

Det ble en voldsom, sofistikert og pretensiøst konsert. Gitarist og vokalist Matthew Bellamy, bassist Chris Wolstenholme og trommeslager Dominic Howard imponerer ikke med sitt låtmateriale, men klarte likevel å gjøre gråstein til gull - takket være høy lyd og høyere tempo.

Fra første trofe gikk de agressivt ut høyt oppe på publikums banehalvdel og styrte kampen i 90 minutter, som det heter i disse VM-tider.

Til tross for at musikken er korpulent, virket den ikke overdrevet feit. Konserten var et eksempel på at form uten all verdens innhold og dynamikk kan fungere helt greit.