Et lite stykke Hemingway

Når reiselysten river og kontoen er tom, er tida inne til å finne fram hawaiiskjorta og reise til Hemingways Cuba. Via en lekker bok og med sløy kubansk bolero i bakgrunnen.

Uten billett og uten penger starter denne reisen. «Jeg har ofte lurt på hva jeg burde gjøre med resten av livet mitt, og nå vet jeg det - jeg vil forsøke å komme meg til Cuba,» uttalte Ernest Hemingway 28. mars 1928. 71 år etter sitter vinbakrusen midt i huet, og spørsmålet er: Hvor ble det av de siste timene av den siste nattseilasen? Gyldendals Lanterne-serie er fine i pocket. Forlaget kommer med Papas bøker i nyopptrykk nå, ettersom det i år er 100 år siden forfatterens fødsel.Jan E. Hansen og fotograf Rolf M. Aagaard ga i 1997 ut «Havana, en reise i tid» (Stenersen Forlag), The Hemingway Cookbook er på markedet, og nå «Hemingways Cuba» (Gyldendal Fakta). I boka «Dikterhjem» (Messel forlag) finner du nøkkelen til Hemingways USA-hjem i Key West.Sjekk ut en oppegående reisehåndboksjappe for praktiske Cuba-tips. Spørsmål om Cuba kan også rettes til NRKs eminente reisereportere i P2. Cha-cha-cha Er nesten grønn på kubansk musikk, men har for øyeblikket stor sans for «Buena Vista Social Club» fra 1997, der Ry Cooder har med seg en godt knippe kubanere som Ibrahim Ferrer, Ruben Gonzalez, Eliades Ochoa, m.fl. Om Ruben Gonzalez sier Cooder at «han er den beste pianosolisten jeg noensinne har hørt, en kubansk blanding mellom Thelonious Monk og Felix the Cat». Politikk-snakkSnakk med din lokale kommunist og snakk med kubanere som har flyktet. På den måten får du begge sider av samme sak presentert dønn forskjellig. Drekking

Nasjonaldrikken er rom, som deles inn i tre kategorier etter hvor gammel den er; carta blanca (tre år gammel), carta oro (fem år) og anejo (sju år). På baren El Floridita kan du bestille cocktailen Hemingway Special, som består av 1,2 dl Havana Club Light, to ss saft av toronja (cedrat), 1 ss marasquin (kirsebærlikør), i grønn sitron og knust is. Godt lyst øl på Cuba og forfriskende alkoholfrie batidos av diverse frukter. Kruttsterk kaffe og guarapo, en lys saft av sukkerrør, som serveres med og uten rom.God tur Med mindre du vil ro og forsøke å fange en sverdfisk på veien, anbefales det å ta fly. Både Air France, Iberia og British Airways flyr regelmessig til Fidels Havanna. Priser tur/retur fra 6000 kroner og oppover. Du kan også sjekke mindre turoperatører som ofte har gode tilbud. Visumplikt.

Papa Hemingway kan sjølsagt ikke svare. Ernest, som fikk Nobelprisen i 1954, tok sitt eget liv i 1961. På kanten av dette årtusen feires hans 100-årsdag med retroutgivelser og praktbøker. Praktisk er det ikke at sola banker på skallen, men hjernen nekter å slippe inn hverdagen. Den vil ut og reise. Over fjellene, over havet, overalt. Til Cuba, men herr Saldo er i nullhumør og Ruben har bedt om grillpølser. Den gamle mannen og middagen.

- Hvor er du Santiago, du med kjempefisken? For å lette på trykket hentes den stygge hawaiiskjorta ut av garderoben. Den som ble kjøpt i Miami før et håpløst longdrink-cruise i Karibia. Minnene om tidligere utflukter hjelper litt på reisesulten, men det er ikke nok. Det er nå jeg vil reise. Igjen, som en lasaronsnobb for å slåss med tidevannet, bryte med de doble drinkene, sovne i skyggen og våkne opp i feil seng. Jess, og uroen i kroppen øker. Dette kan ende i en lokal sofaskandale, men redningen er ikke mer påfyll eller tur-retur valium. Nei da.

Rastløshetens beste venner er bøker og en dose sløy musikk, Buena Vista Social Club (med Ry Cooder) og pianisten Ruben Gonzalez ... cha cha cha bolero.

ROMANTISK OG TØVETE, men det duger, fordi du skal lytte til medisinmannen doktor Ego som anbefaler «Hemingways Cuba» (Gyldendal Fakta), signert Gerard de Cortanze og fotografen Jean-Bernard Naudin. Oversatt til norsk av Mikkel B. Tin. «Det hender sjelden at en bok springer ut fullt bevæpnet av en forfatters penn. Den må modne, vente, forsvinne, komme tilbake uten at noen helt vet hvorfor eller hvordan. Jeg oppdaget Havanna og Hemingway på samme tid en gang jeg sammen med Julio Cortazar, Saul Yurkievich og medlemmene av gruppen Change, et tidsskrift som nettopp var blitt lansert på Cuba i 1968, forberedte et nummer om latinamerikansk litteratur. Det ligger nesten 30 år tilbake. Siden har de ikke forlatt meg, Hemingway og Cuba,» skriver Gerard de Cortanze i boka som kan brukes til å få et innblikk i Hemingways litteratur, som en avslappet kulturreise på Cuba, som en subjektiv og poetisk reiseguide i Hemingways breie fotspor, som en mental reiseskildring. Eller noe annet.

Fotografiene er en miks av gamle og nye bilder. Ikke alt er stor fotokunst, men det duger mer enn godt nok for å bli med for å møte de gamle fiskerne med korallrev-hud. Og vi nyter mytene om Hemingway i landet hvor han bodde 30 år av sitt liv. Første litterære stopp blir på hotell Ambos Mundos hvor han skrev «Klokkene ringer for deg». I Havanna går klokkene på to bein, mens tida står stille og vi blar videre og til stambaren Floridita. Liksomkjøper en Solera Centenario (rom som er mer enn 60 år) og subber deretter til lurvete Bodeguita del medio for tre Cuba Libre.

HER OG DER SJANGLER vi mellom linjene, men kommer uskadd inn i Hemingways spisestue, soverom, skrivestue. Ser jaktvesten hans, Stetsonhatten som vi tar på oss for å nyte utsikten ned mot Havanna havn fra Casablanca på side? Husker ikke. Må reise videre mot de små trehusene i San Francisco de Paula og Hemingways fristed, Fincas Vigia-residensen. Fint, men forfatterens gule Buick stasjonsvogn ruser med åtte sylindrer. Dårlig tid. Papas båt «Pilar» venter med havfiske på side 121: «Når brisen friskner i nord-øst og blåser mot strømmen, blir sjøen opprørt, og det går bare an å fiske på tvers av bølgekammene, men man må ri på dem eller seile opp mot dem,» skrev Ernest Hemingway, august 1934. Hmm, hva med en feit håndrullet havannasigar? Jo da, dog uten å inhalere, fordi jeg leser jo bare om det på side 152. For øvrig står det at «Hemingway i hele sitt liv aldri rørte en sigar, fordi han var redd røyken skulle sløve jegerteften hans». Men Papa, da! Denne bokstavturen kan ikke matche det å komme med hud og bakoversveis til Cuba på den måten som Federico García Lorca og Ernest Hemingway i sin tid gjorde. De to forfatterne reiste ikke med trøndersvensk og faktor åtte i bagen, de reiste på den beste og eneste måten. På innsiden av landet. På innsiden av Havanna. Om Hemingway skriver Gortanze: «Han utforsker, søker, spiller og setter seg selv på spill. Han er fascinert av Cuba og velter seg i dets lukter, luktene av gater og motorer, av bilverksteder og gjørme, av alkohol, av sukkerrørsaft, fyringsolje, frityr, av svette, av kaffe.»

SKALLEN ER BEDRE. Hawaiiskjorta er svett, døra står på gløtt. I nærheten av svømmebassenget ligger gravene til forfatterens fire hunder: Blackdog, Negrita, Linda og Nero. Nato logrer med bombeflyhalene, og forsøksvis sier vi god pinse til Ljubisa Rajic i Beograd og ønsker et farvel til våpnene, mens den gamle mannen og havet får siste ord for lørdagen: «For i hytta opp i veien lå den gamle mannen nå og sov videre. Han lå nesegrus og sov, og gutten satt og så på ham. Den gamle mannen sov, og drømte om løvene.» · Tekst og bilder fra boka «Hemingways Cuba» er gjengitt med tillatelse av Gyldendal, Fakta Forlaget.