Et lite stykke Norge i endring

Idéhistoriker Øystein Sørensen mener det er på tide å redefinere den norske identiteten: - Vi er blitt verdensborgere.

- Når alle reiser til de samme stedene i Syden, leser den samme verdenslitteraturen og ser MTV, blir det problematisk å snakke om det genuint norske. Kanskje trenger vi det heller ikke, sier Sørensen.

Et foredlet folk

Han er klar med tredje bind i «Norsk idéhistorie». Den handler om nasjonsbygging på 1800-tallet. Hundreåret da en emosjonell romantisk ideologi sto mot opplysningsidealer. Det var i de dager historieprofessor P. A. Munch og Rudolf Kayser lanserte teorien om en høyverdig norsk rase, et foredlet folkeferd med direkte avstamning fra et opprinnelig arisk folk et sted i Sentral-Asia. Denne høytstående stammen skulle ha kommet til Norge rundt 3-400 f.Kr., kunne nordmenn lese i norske historiebøker fra rundt 1830.

- I dette hundreåret kom trusselen fra et urbanisert Europa, og vi hadde behov for å sette opp et norsk vern. En slags trygghet mot det uforutsigelige, forklarer Sørensen.

Ursymbolet

De norske symbolene ble Grunnloven, Stortinget, Asbjørnsen og Moe og Griegs musikk. Bakenfor det hele sto den norske bonden som selve ursymbolet på folkesjela.

- Men alt dette er vel avleggs i dag?

- Bortsett fra de høye støtteordningene til landbruket, er det lite igjen av den store bonden. I dag er det idrettsvinnere som er de nasjonale heltene.

- Hvordan vil du definere den norske identiteten i dag?

- Bjørnstjerne Bjørnson uttalte i 1899 noe om hva det vil si å være norsk: «Norsk er det som passer oss uansett om det kommer fra Paris eller Hardanger.» Dette åpner for at man tar det man trenger og bearbeider det slik at det passer inn i ens identitet. Bjørnson var forut for sin tid. Beskrivelsen passer godt for moderne mennesker.

- Hva gjør det med den norske identiteten at vi påvirkes av innvandrerbutikker og bønnerop fra moskeer?

- Det er berikende. Men det er viktig at de som kommer til Norge lærer seg noen kjøreregler. Å snakke samme språk er for eksempel en forutsetning for at innvandrere ikke skal falle utenfor.

- Må ofre noe

Samtidig mener Sørensen at vi nordmenn må være villig til å ofre noe for å få til samspillet med våre nye landsmenn:

- Kanskje må vi gi slipp på noe av det etniske fellesskapet. Det er for eksempel ikke naturlig å tvinge innvandrere til å snakke nynorsk. Sørensen mener at all nasjonalisme i utgangspunktet er ekskluderende:

- Nasjonalisme er et forsøk på å definere et kulturelt fellesskap. I dette fellesskapet må noen nødvendigvis stå på utsiden.

Nasjonalisme handler om å definere oss som bedre enn de andre. Når Gro sier «Det er typisk norsk å være god» , sier hun egentlig: «Det er typisk utenlandsk å være dårlig.» Jeg fatter enda ikke at mange kjøpte det slagordet.

Må inkludere

Idéhistorikeren tror ikke nordmenn flest er klar for å avvikle «det norske». Nettopp fordi den norske nasjonen er i stadig endring, har vi behov for å ha en del felles referanserammer. Spørsmålet er hvem som skal definere disse. På 1800-tallet var det blant annet forfattere som representerte den kulturelle eliten og som fikk definere symbolene. I dag er det i hovedsak mediefolk.

- Det norske er under stadig utvikling. Det er ikke noe galt i å føle seg norsk. Å definere et nasjonalt fellesskap betyr trygghet og tilhørighet. Det viktige er å åpne denne kulturen slik at den virker inkluderende, sier Sørensen.