PAUSE: En kurdisk Peshmerga-kriger har tatt fram sitt instrument i en pause ved fronten nær Khazer, 40 kilometer vest for den kurdiske hovedstaden Erbil. Nå skal de kurdiske soldatene få moderne våpen fra USA, Frankrike og Storbritannia. Foto: AFP / Scanpix / SAFIN HAMED
PAUSE: En kurdisk Peshmerga-kriger har tatt fram sitt instrument i en pause ved fronten nær Khazer, 40 kilometer vest for den kurdiske hovedstaden Erbil. Nå skal de kurdiske soldatene få moderne våpen fra USA, Frankrike og Storbritannia. Foto: AFP / Scanpix / SAFIN HAMEDVis mer

Et lite tilløp til ro i heksegryta Irak

Mens USA, Frankrike og Storbritannia forsyner kurderne i Irak med våpen og Haider al-Abadi er på plass som ny statsminister i Bagdad er den akutte krisa litt dempet.

Kommentar

Beleiringa av yezidiene oppe på Sinjar-fjellet nordvest i Irak fra de «hellige krigerne» i Den Islamske Staten (IS) er brutt av flyangrep fra USA. De fleste av yezidiene har flyktet i sikkerhet med hjelp fra kurdernes Peshmerga-krigere. Med luftstøtte fra USA har Peshmerga drevet de ultra-islamistiske styrkene noe tilbake og gjenerobret enkelte byer.

Samtidig har Nouri al-Maliki gitt opp kampen og gått av som statsminister i Irak, sviktet av alle sine tidligere støttespillere i USA, Iran og EU. Den nyvalgte presidenten i Irak, kurderen Fouad Masoum, ba mandag Haider al-Abadi om å danne ny regjering. Abadi får nå støtte fra Maliki, etter å ha tviholdt på taburetten i noen dager. De kommer begge fra partiet Dawa.

Nå har Abadi en måned på seg til å danne regjering, og hans største utfordring er å danne ei regjering som kan samle sjiaer, sunnier og kurdere i et land som Maliki styrte mot full sekterisk splittelse. Men det blir ikke lett når nesten hele sunni-området i Midt-Irak er erobret av IS og omgjort til et islamsk «kalifat».

USA og Frankrike forsyner de kurdiske styrkene med våpen. Nå skal Storbritannia gjøre det samme, etter først bare å ha fraktet våpen fra andre. Utenriksministrene i EU møttes fredag for å blant annet drøfte nødhjelp og våpen-forsyninger til den kurdiske landsdelen i Nord-Irak. Medlemslandene har ikke vært enige å gi våpenhjelp. Imidlertid er dette noe hvert land kan bestemme på egenhånd i EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er alltid store farer knyttet til å pøse inn våpen i et krigsområde. Det har USA nylig fått erfare bittert. I årevis forsøkte amerikanerne å bygge opp, trene og væpne den irakiske hæren. Men da IS kom med et lynangrep mot Iraks nest største by, Mosul, flyktet soldatene hals over hode. De la igjen store mengder moderne våpen til de «hellige krigerne».

Men hittil har knapt noe gått etter planen for USA og Vesten i Irak, så da er man nødt til å ta noen sjanser for å avverge den akutte faren fra IS. Tidligere har man vært redde for å komme på kant med statsminister Maliki om man ga kurderne våpen.  President Fouad Masoum, som jo er kurder, og statsminister Abadi kommer neppe med noen innvendinger nå. Det gjelder å redde det som reddes kan.

USA ønsker kurdernes hjelp til å holde Irak samlet. Men før eller seinere kommer nok kurderne til å utrope en uavhengig stat uansett. De ser seg bare ikke tjent med å gjøre det nå mens Irak og hele området rundt koker som ei heksegryte.

Peshmerga har ikke vært i kamp på et par tiår, og det har hovedsakelig gamle, sovjetiske våpen fra Øst-Europa. Dette viste seg under lyn-offensiven fra IS. De kurdiske soldatene måtte da også påta seg forsvaret mot IS langt utenfor sitt kjerneområde.Nå skal de få moderne vestlige våpen for å kunne hamle opp med IS, som har svært mobile styrker og har moderne våpen erobret fra den irakiske hæren.

Men de kurdiske lederne vil ikke sende Peshmerga i kamp langt utenfor grensene for sin landsdel. Derfor gjenstår det å slå tilbake IS lenger vest og sør i Irak, hvor de nå har opprettet sitt «kalifat». Hvordan dette skal gjøres er foreløpig helt i det blå. Først må i alle fall statsminister Abadi danne ei regjering som kan virke samlende på landet.

Det er i sannhet oppsiktsvekkende allianser som har oppstått i Irak. Iraks kurdiske president må vippe den ene sjiaen av statsministerens taburett og innsette en annen sjia, med støtte fra USA og Iran. Og kurdernes væpnede styrker må utkjempe krigen mot de «hellige» sunni-krigerne, på vegne av sjiaene lenger sør i landet, med støtte fra USA, resten av Vesten, Tyrkia og Iran. Faren med dette kan være å varig støte fra seg sunni-muslimene, også utenfor Irak.