Et liv etter atomkrigen?

Bleke framtidsutsikter i «Fallout 3».

SNIKTITT: De fleste har vel fått med seg den glimrende teaseren til Fallout 3. Kontrasten mellom et ødelagt Washington D.C. og Bob Crosbys (Bings mindre kjente bror) musikk setter umiddelbart stemningen for det som skal skje.

I «Fallout 3» er det nemlig mye ødeleggelse, men håpet forsvinner aldri. Du spiller som en ung mann i det herrens år 2077. Karakteren du styrer har aldri sett sola eller pustet inn friskt luft. Hjemstedet er nemlig atombunker 101, og der slipper ingen ut - selv om det er lenge siden jordas sivilisasjoner ble rasert av atomkrig.


Du aksepterer det sjefen for bunkeren sier: «Man blir født i bunker 101, og dør i bunker 101». Det vil si, når du fyller 19 år blir verdenen din snudd på hodet, men der stopper også min referering av «Fallout 3»s historie. Den er ikke for meg å fortelle, men for dere å oppleve.

«Fallout 3» er et rollespill, og i grunnoppbygning er det ikke ulikt Bethesdas «Oblivion». Her må du utvikle dine ferdigheter med ulike våpen, snikeegegenskaper og hvor god du er til å dirke opp låser.

Du har også spesialegenskaper som du velger helt i starten av spillet. Disse endrer seg i svært liten grad, og det er derfor viktig at du velger fornuftig i forhold til din forventede spillestil.

Alle fakta om deg selv finner du på Pip-Boy, en liten datamaskin som er plassert på venstrearmen din. Denne maskinen har lagret alt du bærer med deg, dine ferdigheter og diverse annen informasjon om karakteren din. Pip Boy kan også brukes til å få inn radiosignaler - enten det er hyggelig musikk eller nødmeldinger.

Utviklerne har brukt mye tid på å gjøre miljøene realistiske. Ruiner og vrakrester kranser omgivelsene på en svært troverdig og detaljert måte. Du får nærmest en ekkel følelse av hvordan atomkrigen rammet alt og alle når du går rundt for deg selv og utforsker.

Det er to måter å slåss på i «Fallout 3». Den vanligste metoden er som i en standard førstepersons skytespill. Den andre hovedmetoden for angrep er halveis turbasert, og minner en smule om kampsystemet i «Star Wars: Knights of the old Republic».

Her kan du fryse tiden og bla gjennom fiender som er synlig for deg. Deretter kan du sikte inn på ulike kroppsdeler, eller til og med slemmingens våpen. Hver del av fienden har en prosentsats som viser sjansene for å treffe.

Dermed kan for eksempel raske fiender skytes i beinet for at de ikke skal kunne komme for nær deg. Den enkleste metoden er likevel å skyte dem i hodet så blodet spruter, da er kampen uansett over.

Vi fikk også kikket litt på våpensystemet i spillet under presentasjonen av «Fallout 3». Det mest interessante her er hvordan våpen du finner rundt om kring ofte er i veldig dårlig forfatning. De har begrenset levetid og våpenets tilstand påvirker hvordan det fungerer i kamp. Heldigvis har du muligheten til å bruke deler fra andre våpen av samme typen for å gjøre det bedre, eller kjøpe oppgraderinger.

«Fallout 3» er kanskje ikke tidenes mest fargerike spill, av forståelige grunner. Likevel lot jeg meg imponere av det grafiske. Fokuset på detaljer er stort, og her virker selv ikke vrakrester av et hus tilfeldig konstruert.

Det er tydelig at Bethesda utvikler «Fallout 3» med ærefrykt for de to forgjengerne, og spillopplevelse som vil sende frysninger nedover ryggen på deg samtidig som du fryder deg over mulighetene som ligger i nye og spennende landområder. Høsten 2008 kan ikke komme raskt nok.

«Fallout 3» er planlagt utgitt til pc, Xbox 360 og PlayStation 3 neste høst. Dette er en forkortet versjon av sniktitten publisert hos Gamer.no.