MIDLERTIDIG: Hva skal man gjøre med barn som er her midlertidig? Foto: Mimi Ko / NTB Scanpic
MIDLERTIDIG: Hva skal man gjøre med barn som er her midlertidig? Foto: Mimi Ko / NTB ScanpicVis mer

Et liv i frykt og usikkerhet

Barn som har flyktet fra krig og konflikt får livet sitt satt på vent i møte med en usikker fremtid gjennom nye innstramminger i asylpolitikken.

Meninger

Som en del av regjeringens foreslåtte innstramninger i asylpolitikken foreslåes det en ny regel hvor asylbarn med beskyttelsesbehov kun skal få midlertidig beskyttelse frem til fylte 18 år.

Forslaget vil gjelde for alle barn som er alene på flukt, også de som er under 16 år. Etter fylte 18 år vil det i følge det nye innstramningsforslaget: «foretas en ordinær vurdering av om utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge på annet grunnlag. Tillatelsen vil gi grunnlag for skolegang og eventuelt arbeid før de har nådd en slik alder. Den skal ikke gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening, men være midlertidig».

Vi i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Røde Kors Ungdom, og Press stiller oss svært kritiske til regjeringens forslag hovedsakelig av to grunner. For det første tar forslaget overhode ikke hensyn til kunnskap, erfaring og forskning på enslige asylbarn i Norge. For det andre strider forslaget med FNs konvensjon om barns rettigheter.

Et av argumentene fra regjeringen for å innføre midlertidig beskyttelse for enslige mindreårige asylsøkere, er at de ønsker å sende et signal til land som Syria og Afghanistan om at det ikke skal lønne seg å sende barn ut på farefulle ferder, for deretter å søke om familiegjenforening.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI sine egne tall viser at svært få enslige mindreårige får familien sin til Norge. Av de 499 barna som fikk beskyttelse i Norge i 2013, er ble for eksempel kun 28 av de gjenforent med sine familier. Argumentasjonen om at barn og unge sendes ut på reiser over Middelhavet og gjennom Europa for å komme til Norge, for så å søke om familiegjenforening, stemmer med andre ord ikke overens med virkeligheten. Det finnes i realiteten nesten ingen av de såkalte «ankerbarna» regjeringen henviser til.

Et liv i midlertidighet går på bekostning av god integrering. Forskning og erfaringer med enslige asylbarn på norske mottak viser at det er en stor fysisk og psykisk påkjenning for barn å leve med midlertidig status på asylmottak. En rapport fra NTNU Samfunnsforskning fra 2015 dokumenterer at unge med midlertidig oppholdstillatelse er svært fortvilet, og for mange har bekymring for oppholds-situasjonen gått ut over livsglede og motivasjon til å gå på skole og lære norsk, og mange har gitt opp sine drømmer for fremtiden. Ansatte på mottak bekrefter det samme.

Innenfor den nåværende utlendingsforskriften har midlertidig beskyttelse kun vært gjeldende for unge mellom 16 og 18 år. Sivilt samfunn har lenge varslet om at dette er diskriminering, et brudd på FNs barnekonvensjon. Det nye lovforslaget vil derimot gjelde for alle enslige asylbarn. Det betyr at de aller yngste barna, helt ned til 10-12 år vil ha midlertidig opphold frem til søknaden skal behandles på nytt ved fylte 18 år. Å måtte leve med en slik usikkerhet og frykt i årevis vil være en sterk påkjenning for de fleste, men i enda større grad for en sårbar gruppe barn, som allerede har vært gjennom traumatiske opplevelser som ingen burde oppleve.

Barnekonvensjonen sier at ved alle handlinger som berører barn så skal barnets beste være grunnleggende hensyn. Å foreslå kun midlertidig beskyttelse for alle enslige asylbarn er helt klart ikke basert på å ta hensyn til barnets beste. Hvor skal enslige mindreårige asylsøkere bo frem til de fyller 18 år er et spørsmål vi stiller da det ikke står noe om dette i det nye forslaget. Skal de bo på mottak? Bli utplassert alene i kommuner?

Barnekonvensjonen sier at myndigheter må sikre at institusjoner som har ansvar for barns omsorg og beskyttelse skal ha standarder som spesielt tar hensyn til sikkerhet, helse, bemanning og faglig kompetanse. Slik oppfølgingen for drift av asylmottak er i dag vet vi at disse kravene ofte ikke er oppfylt, noe som forsterkes av regjeringens kutt i tilskudd til enslige barn på asylmottak med 10 %. Det er av denne grunn alene ikke til barns beste å bli boende på asylmottak over lengre tid. Barnets beste overkjøres her i møte med innvandringsregulerende tiltak.

Det er ikke til barns beste å leve i årevis med frykt og usikkerhet for fremtiden. Dette er et brudd med internasjonale konvensjoner og norsk grunnlov.

Kanseller forslaget! Forslaget om midlertidig beskyttelse for enslige asylbarn er en del av 40 punkter som integreringsminister Sylvi Listhaug sendte ut for et par uker siden. Vi reagerer kraftig på at regjeringen ønsker å innføre en politikk som strider med forskning, kunnskap og erfaringer på dette området.

Det politiske debattklimaet virker å ha endret seg drastisk fra ønske om å hjelpe da 3 år gamle Aylan Kurdi fløt i land på en strand i Europa i september, til dagens konkurranse mellom partiene om å være strengest i klypa på flyktningefeltet, nå også mot barn som er på flukt alene. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Røde Kors Ungdom, og Press krever at forslaget om å stramme inn for enslige asylbarn kanselleres. Vi kan ikke bli et land som bryter internasjonale avtaler, og som tillater at traumatiserte barn får en enda verre oppvekst.