FÅTALLIGE: Iranske jøder ved slektningenes graver på Beheshtieh-kirkegården, som er den eneste gjenværende jødiske kirkegården i Teheran. Den jødiske befolkningen i Iran har falt med 70 prosent etter den islamske revolusjonen i 1979. Foto: AFP / NTB Scanpix
FÅTALLIGE: Iranske jøder ved slektningenes graver på Beheshtieh-kirkegården, som er den eneste gjenværende jødiske kirkegården i Teheran. Den jødiske befolkningen i Iran har falt med 70 prosent etter den islamske revolusjonen i 1979. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Et liv i skyggen

Et stadig synkende antall jøder i Midtøsten, unntatt i Israel, er denne uka hovedtemaet under Saladindagene i Litteraturhuset i Oslo.

Kommentar

En vårdag i begynnelsen av 1980-tallet i gullbasarene i Syrias hovedstad Damaskus: Den ene forretningen etter den andre er drevet av jøder - i landet til en av Israels hovedfiender.

Det er lett å komme i snakk med de jødiske gullhandlerne som byr på kaffe eller te. Men vi skjønner straks at vi ikke kan snakke politikk eller nevne Israel. Syrisk etterretning er overalt.

Jødene forteller at de har det bra og tjener gode penger. Som de andre minoritetene blir de godt behandlet av syriske myndigheter om de oppfører seg «som de skal». Noen sier de drar utenlands for å treffe slektninger, underforstått jøder som bor i Israel.

Etter snart fire års borgerkrig er det nå nesten ingen jøder igjen i Syria. Både sjia- og sunnimuslimene hater jødene, og flukt har vært eneste mulighet for å overleve i områder som er kontrollert av opprørsbevegelsene. Mange av dem som har handlet med gull, har forhåpentligvis klart å få med seg noen av verdiene sine ut av landet.

Ti år etter at jeg besøker jødene i Damaskus intervjuer jeg den jødiske representanten i den iranske nasjonalforsamlingen i Teheran. Ja, tro det eller ei, jødene er representert i nasjonalforsamlingen. Parlamentarikeren veier sine ord på gullvekt og prater ytterst pent om prestestyret i landet. Heller ikke han nevner Israel ved navn. Den gang ble det antatt at det var 30000 jøder igjen i Iran. I dag skal det være 8000, men tallene er usikre, som ellers i Midtøsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er et paradoks at jødenes stamfar, Abraham, kom fra Irak, i det som den gang ble kalt Mesopotamia. I hundrevis av år var det blomstrende jødiske kolonier i store deler av Midtøsten, selv om det også innimellom var forfølgelser.

Vendepunktet kom da staten Israel ble etablert i 1948. Ifølge Wikipedia bodde det da 800000 jøder i de arabiske landene. Den jødiske statsdannelsen ble fulgt av en masseflukt fra araberlandene. I Irak fikk de utreisetillatelse i 1952 mot å frasi seg sitt statsborgerskap. I Algerie fikk ingen ikke-muslimer bli statsborgere etter uavhengigheten i 1962, og dermed dro de fleste jødene fra landet. Om lag 140000 bodde i landet da franskmennene styrte.

Irakerne nektet de gjenværende jødene å frasi seg sitt statsborgerskap i 1954, og forholdene ble dårligere for disse. Enda et av Midtøstens paradokser: Jødene hadde det bedre under Saddam Hussein enn under andre av de arabiske diktatorene etter kuppet mot kong Feisal i 1958.

Det var for det meste eldre jøder som ble igjen etter 1948, men også noen som aksepterte å være underlegne, så lenge de hadde det materielt bra.

I dag skal det være rundt 20 jøder igjen i Damaskus, alle over 60 år, sju-åtte i Bagdad, ingen i Libya og rundt ett hundre i Jemen. Derfra foregår det også flukt i dag fordi de blir forfulgt av den fremadstormende sjiamuslimske Houti-militsen.

Usikre tall går ut på at det er 30000 jøder igjen i Midtøsten utenfor Israel. Ikke alle disse er like glade for israelernes politikk overfor palestinerne. Den tjener ikke akkurat deres sak.