DEBATT

Et liv som «ulovlig»

Yemane Teferi ble født i Eritrea i 1957. Natt til 8. januar døde han på Bømlo, etter 24 år i asylmottak.

DØDE PÅ ASYLMOTTAK: Yemane Teferi tilbrakte dagene med å gå, samle flasker, jobbe frivillig i en skolekantine -  og med å angre på at han som ungdom ikke hadde valgt livet, og kanskje døden, som geriljasoldat i stedet for å flykte. Nå er han død, etter 24 år på asylmottak. Foto: Tine Poppe
DØDE PÅ ASYLMOTTAK: Yemane Teferi tilbrakte dagene med å gå, samle flasker, jobbe frivillig i en skolekantine - og med å angre på at han som ungdom ikke hadde valgt livet, og kanskje døden, som geriljasoldat i stedet for å flykte. Nå er han død, etter 24 år på asylmottak. Foto: Tine Poppe Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg ble kjent med Yemane omkring 2003, da han allerede hadde tilbrakt mye av livet i landflyktighet. «Landflyktighet» er et gammeldags begrep, men jeg vet ikke hva som bedre kan beskrive et liv uten legal juridisk status noe sted.

Som ungdom på 1970-tallet bisto Yemane en eritreisk frigjøringsbevegelse. Da han ble avslørt, flyktet han fra hjemlandet. De første årene tilbrakte han til sjøs på greske og italienske båter, ute på det åpne havet. Havet krever ikke oppholdspapirer. Deretter forsøkte han å fortsette livet i Italia. I 1990 kom han til Sverige, og i 1998 til Norge. Her gikk den gjenværende delen av livet med til mer eller mindre ingenting.

I noen år ventet han på det såkalte «ventemottaket» på Lier - ventet på livet, ventet på døden. Mottaket var opprettet for å tære folk ned, i den hensikt å presse dem ut av Norge. I Yemanes tilfelle var det som å forsøke å presse noen til å gå inn i åpen ild. Eritrea forblir et av vår samtids verste diktaturer, i klasse med Nord-Korea. Jeg har veldig vondt for å tro at saksbehandlerne som aldri valgte å leve seg inn i Yemanes frykt, selv ville ha reist dit hvis de var i hans sko.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer