Et liv uten sex?

Å forby prostitusjon er et angrep på lysten, men også på idealet om et rettferdig samfunn.

JEG KAN ALDRI

huske å ha lest noe om dem: De som går store deler av livet uten å få dekket sine behov for sex eller kjærlighet. Jeg har hørt om folk som har valgt å være avholdende av «åndelige årsaker», men kan aldri huske å ha kommet over en reportasje om mennesker som ikke har et sexliv fordi de er «for gamle», «for stygge», «syke», «handikappede», «beskjedne» osv. Men en ting vet jeg: Det er tusenvis av dem - og de finnes over alt. Ikke minst rammes ofte middelaldrende kvinner og menn som ikke lenger kan seile på ungdommelig sjarm og skjønnhet. Verst av alt har de det som aldri har fått smake på «kjærlighetens frukter». Jeg har truffet en del, og vet at det er hardt å gå livet igjennom uten å få tilfredsstilt sine dypeste behov. Vi mennesker er enkle, sånn sett; fundamentale mangler kan kompenseres en stund, men etter hvert melder de seg som depresjon og sykdom. Mange trekker seg tilbake og forakter sågar de som har tilfeldig sex eller en partner. Etter hvert mister livet sin mening. Vel har de fleste av oss venner og en familie, men som voksen kan ingenting sammenlignes med den fullkomne nytelsen et velfungerende sex- eller kjærlighetsliv kan gi. Da jeg var 16 år var jeg livredd for aldri å få sex. Jeg syntes jeg selv var stygg- og tenkte at ingen ville ha meg. Heldigvis viste det seg ikke å stemme.

DET HAR VÆRT

masse deilig kos! Men det er verre med kjærligheten. Der har jeg ingen store meritter å fortelle om. Hadde det ikke vært for sexen, ville livet vært uutholdelig. Når jeg hører om unge mennesker som dør i ulykker, håper jeg at de i alle fall har fått pult. Det heter seg at det ikke er noen menneskerett å ha et seksualliv. Er du for stygg eller gammel får det holde med «et liv i onani». Blant oss mennesker finnes det visstnok naturlige hierarkier som vi må akseptere. Ett av dem - og merkelig nok totalt udiskutert! - er sex- og kjærlighetshierarkiet: Her er du mest attraktiv som ung, og dess penere og mer dyrisk du er, dess høyere oppe i systemet er du. Dette hierarkiet tar ingen hensyn til om du er et «godt» menneske, om du «ofrer deg» for andre, er «snill» osv. Hierarkiets funksjon har vært å ta vare på forplantningen slik at «de sterkeste»(hvem pokker er nå det?) kan føre arten videre. Dette fungerer sikkert fremdeles på «en utmerket måte» blant dyrene, knytter ikke vi mennesker sex først og fremst til livskvalitet, til nytelse, til nettopp dette å få tilfredsstilt våre fysiske behov, og dermed ha et meningsfullt liv? Resonnementet kan synes selvsagt, men går man med på det, er det vanskelig å hevde at noen har mer rett til å ha et sex- og kjærlighetsliv enn andre. Hvorfor skal for eksempel en pen gutt i begynnelsen av tjueårene ha mer krav på sex enn en 50 år gammel kvinne i rullestol?

OG DET ER HER

her prostitusjonen kommer inn. Prostitusjonen! Den vidunderlige åpningen mot et landskap mange er nektet adgang til. Horekunden ønsker seg sex fordi vedkommende ikke har det. Den prostituerte trenger penger. Michel Houellebecq, Frankrikes store skandaleforfatter, mener prostitusjon kan være en løsning som på en og samme gang møter både rike og fattige menneskers behov. I mesterverket «Plattform» lar han hovedpersonen ytre følgende forslag: «Altså, fortsatte jeg, har du på den ene siden mange hundre millioner mennesker i Vesten som har alt det de kan ønske seg, bortsett fra at de ikke klarer å finne noen seksuell tilfredsstillelse. De leter og leter, ustanselig, men de finner ingenting, og de forblir ulykkelige til døden tar dem. På den andre siden har du mange milliarder mennesker som ikke har noenting, som kreperer av sult, som dør unge, som lever under helsefarlige forhold og som ikke har noeannet å selge enn kroppene sine, og sin vel bevarte seksualitet. Det er da enkelt, det er virkelig barnslig enkelt: her har man et ideelt utgangspunkt for en byttehandel.» Sitat slutt.

Selv har jeg gitt opp håpet om å finne meg en kjæreste her til lands; og har syslet med tanken om «å kjøpe en» et annet sted. Ikke fordi jeg er kynisk, men fordi jeg har et behov som ikke møtes her i Norge. Dessuten mener jeg dypest sett at det ikke er noen forskjell på «tusen kroner og et pent ansikt». De er begge ressurser, energiuttrykk, og de kan med stor glede utveksles mellom to partnere. Men kunden og den prostituerte må respektere hverandre - og behandle den andre som man selv ønsker å bli møtt. På «forfengelighetens marked», i kjærlighetens bod, er det dette som kjøpes og selges: Ungdom, skjønnhet, virilitet, penger, trygghet, klokskap, godhet, kunnskap, visdom, makt, forutsigbarhet. Og ideelt sett bør det være slik: Den unge tilbyr sin kropp og sin ungdom. Den eldre sin erfaring, sin trygghet og sine penger. I sannhet: Hva er galt med dette? Er det ikke denne kapitalistisk baserte samhandlingen som hele tiden oppstår; som alltid skjer, når man blir kåt eller forelsket? Man ligger med og elsker de som har noe å tilby, om det så er skjønnhet eller folk som tilfredsstiller ens nevroser og behov for å bli tråkket på.

MEN SÅ HETER

det seg at vi skal lide. At lidelsen også har en dypere mening. Det er slik mennesket utvikler seg i følge de fleste religioner og metafysiske bevegelser. Nederlag, sorg, tap og smerte gjør oss klokere og visstnok til bedre mennesker. Jeg er enig i at motstand også gir «åndelige gaver», men lidelsen kan bare aksepteres fullt og helt dersom man tror at det finnes et paradis etter døden hvor det gjøres opp for urettferdigheten. For de av oss som ikke tror, er dette livet det eneste vi har. Rettferdigheten må derfor skje fyldes her og nå og ikke om hundre år. For meg er prostitusjon et av de mange subtile systemene menneskene har laget for å utligne naturens urettferdighet, og dermed sørge for at alle har tilgang til et seksualliv. Å forby prostitusjon i Norge - som våre svenske naboer i soltyranniet har gjort - er derfor ikke bare et angrep mot den menneskelige lyst, som ikke kjenner noen grenser, men tar fra både den prostituerte og kunden muligheten til å få et bedre liv. Til å kunne reise der hvor alt annet synes umulig. Det er løgn å hevde at prostitusjon bare har ført til elendighet. Den har gitt like mange gleder som den har skapt sorg. Kjøp og salg av sex er noe av det mest menneskelige som finnes fordi det å utveksle varer og tjenester skaper grunnlag for all eksistens. Prostitusjonen er til av en eneste grunn; fordi det er et behov for den. Den vil aldri forsvinne, forbud eller ikke. I alle fall ikke før virtual reality og roboter gir oss sex- og kjærlighetspartnere som er bedre enn de vi finner i «det virkelige liv».

I EN ANNEN

av Houellebecqs romaner, «De grunnleggende bestanddeler» - en bok som satte Frankrike på hodet gjennom mer enn ett års mediestorm - skriver han følgende: «Jeg har lyst til å leve sammen med deg. Jeg føler at nå er det nok; at man har vært ulykkelig lenge nok. Senere kommer sykdom, invaliditet og død. Men jeg tror vi kan bli lykkelige sammen, helt til det siste. I hvert fall har jeg lyst til å prøve. Jeg tror jeg elsker deg.» Sitat slutt. Det er ingen som kommer og takker deg på dødsleiet for at du ikke hadde et sex eller kjærlighetsliv. Aller minst radikale idealister som skal redde oss fra oss selv.

KRONIKK Filmskaper Lars Daniel K. Jacobsen.