Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Et livstestament må være juridisk bindende

Arbeidet med et offentlig register har førsteprioritet.

Meninger

Morten Horn skrev i Dagbladet 18. august at et offentlig livstestament kunne hjelpe oss med å klargjøre hva vi selv ønsker når vi dør. Viktigst er at vi selv snakker om dette med våre nærmeste.

Foreningen Retten til en verdig død utsteder i dag dokumentet Mitt livstestament til medlemmer. Testamentet ble i sin tid utarbeidet i samarbeid med Den norske legeforening.

Foreningen Retten til en verdig død arbeider for at mennesker får lov til å dø i fred og ikke unødig holdes i live ved kunstige midler. Rundt årtusenskiftet ble foreningen og Legeforeningen enige om formuleringer og praktiske løsninger som skulle sikre at behandlende lege kunne føle seg trygg på at han eller hun velger å unnlate å gi behandling, samtidig som testator kan føle seg trygg på at unødig livsforlengende behandling ikke gis.

Tidsskriftet Sykepleien skriver 1. juni at i mai 2016 ga Helsedirektoratet klarsignal for dette også i Norge dette. Det lyder formelt slik:

Livstestament er en erklæring som en person kan undertegne for å klargjøre at han eller hun ikke ønsker livsforlengende behandling dersom man skulle få en uhelbredelig sykdom eller utsettes for en ulykke hvor en ikke lenger vil kunne få noen bevisst livsopplevelse, eller hvis et fortsatt liv vil være forbundet med store og varige smerter eller sterk og vedvarende svekkelse og hjelpeløshet.

Foreningen Retten til en verdig død har flere ganger framholdt at arbeidet med et offentlig register har førsteprioritet, og vi ser derfor med glede på at det nå blir en realitet og at det vil gi pasientens uttrykte ønske en styrket moralsk autoritet, et ønske som vi har arbeidet for å realisere siden februar 2000. Foreningen Retten til en verdig død mener at livstestamentet må være å betrakte som et juridisk bindende dokument.