FEILTOLKET: Siden 2005 har de statlige tilskuddene til «det frie musikkfeltet» økt sterkt, skriver artikkelforfatteren, som svar på Bugge Wesseltofts (bildet) kritikk. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FEILTOLKET: Siden 2005 har de statlige tilskuddene til «det frie musikkfeltet» økt sterkt, skriver artikkelforfatteren, som svar på Bugge Wesseltofts (bildet) kritikk. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Et løft for det frie musikkfeltet

Det jeg har sagt er at vi ikke har planer om en ny støtteordning for platebransjen.

I et innlegg i Dagbladet 6. januar, siterer Bugge Wesseltoft meg på at platebransjen ikke kan regne med økonomisk drahjelp framover. Dette er feil. Det jeg har sagt er at vi ikke har planer om en ny støtteordning for platebransjen. Når markedet endres, må og produktene som tilbys følge med. Alle bransjer må i økende grad forholde seg til de utfordringene, men også mulighetene, som følger av den teknologiske utviklingen. Dette gjelder bokbransjen så vel som musikkbransjen.

Det betyr ikke at staten skal være passiv. Vi er veldig opptatt av disse problemstillingene og har tatt en rekke grep for å avhjelpe de utfordringene som er på musikkfeltet.

Siden 2005 har de statlige tilskuddene til «det frie musikkfeltet» økt sterkt. Bare avsetningen til musikkformål i Norsk kulturfond har i perioden 2005-2013 økt med 121 millioner kroner, eller 185 prosent. Dette har gått til støtteordninger som er rettet inn mot det daglige arbeidet til profesjonelle musikere, ensembler, arrangører og produsenter.

Jeg er helt enig med Wesseltoft i at det er det daglige arbeidet med utvikling av musikk rundt om i hele landet som skaper utvikling. Slik vokser også talenter fram. Det blir derfor meningsløst når Bugge Wesseltoft påstår at «frivillighet ser ut til å være det store satsingsfeltet i Arbeiderpartiets musikkulturtenking».

I 2012 satte vi av 20 millioner til publiseringsstøtten for musikkinnspillinger. I 2013 styrker vi denne ordningen under Norsk kulturfond med to millioner. Vi har også, i tråd med bransjens ønsker, lagt om ordningen. Nå er den bedre tilpasset nye modeller for distribusjon av musikk. Formålet med ordningen er å øke kjennskapen til og spredningen av musikk fra Norge, og å bidra til å opprettholde en bred produksjon av norske kvalitetsutgivelser. Ordningen er fortrinnsvis rettet inn mot utgivelser i albumformat. Fond for lyd og bilde yter også betydelige støtte til musikk og fonogramproduksjon.

Med etableringen av Music Norway ønsker vi å samordne og styrke innsatsen for norsk musikkeksport. Det er et mål å utvide de internasjonale markedene for norske musikere i alle sjangre. I handlingsplanen for kulturnæringene kommer det riktignok ikke en egen støtteordning for platebransjen. Vi har mange støtteordninger i kulturbudsjettene, og disse vil vi styrke framover.

Gjennom satsingen på musikk i kulturbudsjettene, gjør vi en grunninvestering som bidrar til økt verdiskaping og vekst. Sammen har vi et ansvar for å bidra til at musikkbransjen omstiller seg til en verden som aldri står stille.

Følg oss på Twitter