Smålig debatt: I elbildebatten droppes som regel det store bildet til fordel for drodling om momsfrie skinninteriør i Tesla Model S, mener forfatteren.
Smålig debatt: I elbildebatten droppes som regel det store bildet til fordel for drodling om momsfrie skinninteriør i Tesla Model S, mener forfatteren.Vis mer

Et lykkelig annerledesland

Det er smålig å fyre nettdebatten, nok en gang, med momsfritt skinninteriør i Teslaen.

Meninger

Dagbladet Bil / Autofils redaktør, Espen Stensrud, lanserte i en kommentar 10. juli, under tittelen «Elektrisk annerledesland», tanker om at det norske bilavgiftssystemet kanskje bør endres.

Men hvorfor endre noe som virker helt etter intensjonen?

Noen må bane vei til en renere verden, og det er nettopp det Norge gjør. Blant annet derfor mener Norsk Elbilforening at incentivene minst må vare til 2020. Da kan elbilen trolig stå på egne bein.

Kan hende er elbilene da rullende strømbanker til avlastning i strømnettet. Batteriene kan lagre kraft ved «peak»-produksjon, og sende strømmen tilbake i nettet ved behov.

Følg debatten videre på Twitter og Facebook

Og dersom hele den norske bilparken gikk på strøm, ville det kun kreve fem til seks prosent av dagens nasjonale vannkraftproduksjon. Fornybar energi øker raskt, også utenfor Norges grenser.

Rundt ti prosent av verdens elbiler er i Norge - et til tider ugjestmildt land. Vi har over 30 000 elbiler, et bevis for at politikken virker. Men 50000 elbiler kan ikke være noe mål.

Som Stensrud påpeker, skyldes det labre salget i Europa at elbilen ikke har fått særlig politisk hjelp. Men ting skjer.

Store, tyske bilprodusenter har hengt seg på, og ikke uten gode grunner. Norge spiller en svært viktig rolle. Vi inspirerer. Det vet vi i Elbilforeningen.

Nylig hadde vi for eksempel besøk av en bilprodusent som ikke er kjent for å tenke elbil. Nå ville deres folk lære av oss. Industrien er i bevegelse.

Stensrud er ingen elbilhater. Han satt i juryen som kåret Tesla Model S til Årets bil i 2014, og var begeistret. Men det skjærer seg når han antyder at elbilpolitikken står i veien for ny teknologi, særlig med tanke på ladbare hybrider. Elbilforeningen jobber for biler som helt eller delvis går på strøm.

Derfor taler vi ladehybridenes sak. Vi vil alltid mene at null lokale utslipp skal belønnes mest, men ladbare hybrider bør få bedre vilkår enn i dag. Det beste argumentet sitter likevel potensielle kjøpere på selv; lav driftstoffkostnad ved hyppig lading.

Da blir ladehybriden i praksis som en elbil, med drivstoffkostnad på én til to kroner pr. mil (ved 1 krone/kwh).

En ladbar hybrid som ikke lades, er kun en bil med en ekstra drivlinje å trekke på. Kjøres den kun fossilt, blir forbruket høyere enn for en vanlig bil.

Når Stensrud sluker rått at staten i år taper tre til fire milliarder kroner i fiskale avgifter, fremstår det også som lite etterrettelig.

Ny forskning, i regi av TEMPO-prosjektet og TØI-forsker Lasse Fridstrøm, viser at elbilen gir svært lav - eller ingen - samfunnskostnad. Nullutslipp lokalt er bonusen for alle.

Påstanden om at bare ni prosent har elbil som nummer én, er også tvilsom.

Elbilistenes erfaringer tegner nemlig et helt annet bilde: I vår ferske medlemsundersøkelse svarte 48 prosent at elbilen har erstattet daglig bruk av vanlig bil fullstendig. 45 prosent svarte «i stor grad».

Bil er normalt det nest mest kapitalintensive nordmenn anskaffer. Bil er nødvendig for svært mange, og ved kjøp av elbil gjør man en stor forskjell.

Da blir det smålig å fyre nettdebatten, nok en gang, med momsfritt skinninteriør i Teslaen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook