Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Et lys i mørket

Maud Angelica Behns tale til Ari var en utstrakt hånd til alle som sliter. Se den. Hør den. Gråt til den.

TALTE: Ari Behns eldste datter, Maud Angelica, brøt ut i gråt da hun framførte sine minneord om Ari Behn. Bilder fra NRK. Vis mer
Kommentar

Et OSLO DOMKIRKE: - Du var helten min pappa, sa Maud Angelica Behn.

Sekstenåringen hadde rosa sløyfe i håret for å hedre sin far, sa hun. Søstrene også. For selv om Ari Behn var så mye, forfatter, kunstner, spaltist, rabulist, var han først og fremst en høyt elsket pappa. Talen til Maud Angelica var brennende vakker. En hyllest til faren, men også en appell til alle som sliter med psykisk sykdom. Til alle som føler at alt håp er ute. Til alle som tror det ikke er noen der ute. Rekk hånda ut! Be om hjelp! Det er så mange som elsker deg!

Det er Maud Angelicas budskap.

Et livsviktig, livreddende budskap.

I alt det triste, i alt det mørke, en strime av lys fra en som dessverre vet hva hun snakker om.

To timer tidligere var køen foran Oslo domkirke like lang som Aris kunstneriske rulleblad. Den strakte seg langs kirken, ned Karl Johan, forbi hotellet, forbi Kondomeriet, helt ned til Dronningens gate. Gjennom det høyeste og det laveste Norge har å by på. Den strakte seg gjennom folket. Unge, gamle, kvinner, menn. Mannen i gata og Norges største kjendiser sto i kø sammen. De frøs, de klemte, de snakket om Ari, men også om helt hverdagslige ting. Noen kom allerede klokka åtte. Sto timevis i kulda, for deretter å bli skvist sammen i Oslo domkirke. De som var heldige. For de var mange, de som ville ta farvel med Ari Behn i går. Ikke alle kom inn.

Men utenfor kirken var det like stille som inne i den. Tenk at 900 mennesker kan være så stille. Tenk at Oslo kan være så stille en hel time, 3. januar 2020. Det er nesten ikke til å tro.

Hva tenker de på, alle som sitter i Oslo domkirke med bøyd hode? Noen er her fordi de sørger over en mann de kjente. Andre fordi de ble berørt av ham. Eller kanskje de kjente noen andre som, som Ari Behn, ikke orket mer av livet. Som finner trøst i fellesskapet og den kollektive sorgen.

Åpenheten familien delte allerede første juledag fortsatte i kirken. Moren, faren, broren, søsteren, datteren til Ari Behn snakket alle om psykisk sykdom. Om mørket. De beskrev en mann med en fantastisk livskraft, men som også hadde det vanskelig. Marianne Behn snakket om mennesket som en diamant. Som lyser, funkler, glitrer, men som også rommer mørke. Diamanten ble et gjennomgangstema gjennom bisettelsen. Maud Angelica Behn fortalte om hvordan faren så ofte sa at han elsket henne. Hvordan han kunne gi henne de merkeligste komplimenter. Rare ord. Store metaforer.

- Som at jeg var en glitrende diamant!

Hun var så glad for at den siste tiden hadde vist hvor mye han betydde for så mange, sa hun.

- Jeg elsker deg pappa! Du var en glitrende diamant du også.

BEHNS BISETTELSE: Statsminister Erna Solberg (H) forteller om en sterk bisettelse. Reporter: Thea Hope. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer

I et av de aller første intervjuene Ari Behn gjorde, i 1999, rett etter sekserterningen i VG og den plutselige oppmerksomheten, snakket han om hvorfor han skrev. Som tiåring fikk han det klart for seg at han skulle bli forfatter, fortalte han til VG. Han så for seg et hus med mye lys. Inne i huset danset det mennesker og alver.

- Dette vil jeg fortelle om, tenkte jeg, sa han.

- Jeg tror det hele tiden har vært et ønske om å formidle lys og kjærlighet. Som når du hører ufattelig flott musikk og du både gråter og ler på en gang. Hvordan vi overlever natta - det vil jeg skrive om. For jeg synes den er svart, sa han da.

I dag var det Maud Angelica Behns tale som ga lys i mørket.