Debatt: Psykisk helse

Et mageplask

Vi trenger et kraftigere løft for barns psykiske helse. Mange av punktene i regjeringens plan for barn og unges psykiske helse er gamle vedtak pakket inn som «opptrapping».

VAGE LØFTER: De fleste av tiltakene i opptrappingsplanen er beskrevet med vage begreper og løfter som ikke er forpliktende. Det oser verken opptrapping eller forpliktelser, skriver barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
VAGE LØFTER: De fleste av tiltakene i opptrappingsplanen er beskrevet med vage begreper og løfter som ikke er forpliktende. Det oser verken opptrapping eller forpliktelser, skriver barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer
Meninger

I det stille har helseminister Bent Høie nylig lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det gikk ikke like stille for seg da regjeringen i 2017 varslet at de skulle lage en slik plan. Tvert imot ble den lansert som et historisk løft og lovnader om at den skulle være økonomisk forpliktende.

Jeg kan dessverre ikke se igjen dette historiske løftet i planen, og det er vanskelig å finne konkrete forpliktelser. Behandlingstilbudet til psykisk syke barn og unge er et av mine satsingsområder i årene som kommer. Nå er jeg skuffet. Hvor ble det av opptrappingen? Jeg vil kalle planen et mageplask.

Regjeringen er åpenbart klar over noen av utfordringene når det gjelder barn og unges psykiske helse. De beskriver i planen at psykiske lidelser utgjør en fjerdedel av barn og unges sykdomsbyrde, at flere og flere jenter opplever å ha angst og depresjon og at psykiske helseplager blant barn og unge er den største utfordringen i helsearbeidet i de fleste kommuner.

Regjeringen skriver også at hjelpen ikke er tilgjengelig nok, at barna møter fragmenterte tjenester, og at de får svært ulik psykisk helsehjelp avhengig av hvor i landet de bor.

For meg er det underlig og svært beklagelig at tiltakene i planen ikke svarer på de utfordringene som regjeringen selv skisserer.

Mange av punktene i planen er gamle vedtak pakket inn som «opptrapping». Tiltaket i planen om å igangsette et lovarbeid om et trygt barnehagemiljø er viktig, men dette ba Stortinget om allerede i 2016. Det er også fint å innføre folkehelse og livsmestring som tverrfaglige tema i læreplanverket. Men dette meldte regjeringen om allerede i en stortingsmelding fra 2015.

Jeg er også glad for at det skal utarbeides en strategi mot overgrep på internett, men dette var jo varslet i opptrappingsplan mot vold og overgrep i 2017. Det er en tilsnikelse å kalle disse tiltakene en opptrapping av arbeidet med barn og unges psykiske helse.

De fleste av tiltakene i opptrappingsplanen er beskrevet med vage begreper og løfter som ikke er forpliktende. Formuleringer som «vurdere å», «skal gjennomgå og vurdere», «tilrettelegge for» «følge opp», «utrede» og «sende på høring» går igjen i regjeringens tiltak. Det oser verken opptrapping eller forpliktelser av slike begreper.

Jeg hadde forventet en mer offensiv opptrappingsplan, som beskriver konkret hvordan dagens og fremtidens utfordringer skal løses. Jeg savner forslag og tiltak som er målbare, som kan evalueres og som forplikter både regjeringen, helseforetakene og kommunene.

Regjeringen skal ha honnør for flere gode intensjoner og et utpreget folkehelseperspektiv. I planen ser jeg konturene av et fremtidig tilbud der det er gode forebyggende tiltak og psykisk helsehjelp for barn og unge lett tilgjengelig i kommunene.

Kommunene har fått midler i årets budsjett til å styrke skolehelsetjenesten og til å ansette flere psykologer. Investering for fremtiden er selvsagt bra, men ikke tilstrekkelig for å løse mange av dagens utfordringer i psykisk helsevern for barn og unge.

Planen mangler målrettede tiltak for de over 55 000 barn og unge som hvert år trenger behandlingstilbud i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Vi har mottatt bekymringer fra barn og unge, foreldre og de som arbeider i BUP om at situasjonen flere steder er uholdbar. Mange steder er det lang kø for syke barn som trenger innleggelse i døgninstitusjon. Disse barna risikerer å bli sykere mens de venter.

Jeg har fått høre eksempler på at barn blir skrevet ut for tidlig, tilbake til et kommunalt tilbud som ikke alltid er på plass. At syke barn og unge blir avvist fordi de er i barnevernet og har en uklar omsorgssituasjon. At ungdom må reise langt for å få behandling hos BUP og mister mye undervisning. At hva slags tilbud om hjelp barn og ungdom får er avhengig av hvor i landet de bor.

Jeg er bekymret for at regjeringens opptrappingsplan ikke tar innover seg hvordan tilbudene rundt i landet fungerer. Regjeringen bør skaffe seg en grundigere oversikt over hvordan tilstanden er i BUP, og komme med tiltak som samsvarer med de reelle utfordringene. Vi vet at tilbudet barn får fra BUP mange steder fungerer bra, men hører om altfor mange eksempler på det motsatte.

Opptrappingsplanen bør ikke bli behandlet i det stille i Stortinget. Jeg kan love at jeg vil sette behandlingstilbudet til psykisk syke barn og unge på dagsorden i tiden fremover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.