Filmanmeldelse: «Venom: Let There Be Carnage»

Et makkverk

Den første «Venom»-filmen var lett forglemmelig underholdning, den andre er det bare å styre unna.

SE TRAILER: «Venom: Let There Be Carnage» er oppfølgeren til actionfilmen Venom, om journalisten Eddie Brock og hans utenomjordiske symbiot. Video: SF studios / Sony pictures. Vis mer
Publisert

Venom er blant Marvel-universets mer mystiske rollefigurer. Han blir oftest portrettert som superskurk, men i Sonys «Venom»-filmer blir den utenomjordiske parasitten presentert som en antihelt. «Venom: Let There Be Carnage» er andre film i rekken, og vi får håpe det forblir med det. Første film kan heller ikke kalles et mesterverk, men ingenting kunne forberede oss på hvilket makkverk andre film skulle bli.

«Venom: Let There Be Carnage»

Action

Regi: Andy Serkis
Skuespillere: Tom Hardy, Woody Harrelson, Michelle Williams
Premieredato: 19. november 2021
Aldersgrense: 12 år

«Ikke bruk pengene dine på denne.»
Se alle anmeldelser

I den første filmen, «Venom», møter vi Eddie Brock (Tom Hardy), en nedbrutt mann som har mistet alt. Når han ved et uhell blir infisert av en udefinerbar organisme, får han overmenneskelige krefter og uheldige lyster, blant annet en sterk dragning mot kannibalisme.

Tross ulempene ved å være infisert, kommer han til enighet med skapningen som har bosatt seg i kroppen hans, og de bestemmer seg for å bruke kreftene til å utrette noe godt.

Andre film begynner ikke lenge etter at handlingen i den første sluttet, og Brock har ennå ikke vennet seg til å dele kropp med Venom. De har sine uenigheter, og skiller lag. Ikke overraskende innser de i hverandres fravær at de faktisk er avhengig av den andre parten for å fungere.

Dessuten truer en superskurk (Woody Harrelson) byen San Francisco, og radarparet er de eneste som er sterke nok til i det hele tatt å ha en sjanse.

Pinlige forsøk på humor

Andy Serkis, som for de fleste er mest kjent for å ha portrettert Gollum i «Ringenes herre», har regien. Han viser ikke her til noe særegen stil, og filmen minner mer om en ubetydelig episode midt i en TV-serie, enn det det faktisk er, en helaftens spillefilm.

Manuset er forhastet. Filmen kaster publikum inn i historien uten videre introduksjon eller oppbygning. Det er ingen scener som forsterker universets troverdighet, eller utdyper historien. Bare det mest nødvendige er representert, og da filmen attpåtil følger en velkjent oppskrift, blir «Venom: Let There Be Carnage» forutsigbar å følge med på.

Forsøkene på humor er ofte pinlige, og skuespillerne ser ukomfortable ut når de leverer replikkene sine. Tom Hardy er monoton i hovedrollen, og har lite å spille på. Woody Harrelson har fått en litt mer fargerik mulighet i rollen som seriemorderen Cletus Kasady.

Når det er sagt, lurer jeg på om Harrelson har glemt hvordan man spiller skuespill? Serkis’ instruksjoner får i alle fall ikke fram talentet i ham, og det blir krampaktig å bevitne rolletolkningen av Kasady, som verken er morsom eller truende.

Ikke et eneste lyspunkt

Det er sjeldent en actionfilm trenger lenger spilletid, men denne filmen blir for spinkel. Rollefigurene utvikler seg ikke tilstrekkelig, og konfliktene får ikke utspilt seg lenge nok til at publikum rekker å investere i dramaet. Det er ikke sikkert at en ekstra time ville gagnet filmen, for fundamentet er allerede pill råttent. Det finnes ikke et eneste lyspunkt i løpet av de 90 minuttene som går før rulleteksten kommer.

«Venom: Let There Be Carnage» er en samlebåndsfilm, og minner om det som før ble omtalt som «filmer som kom rett på video». Nå skal den nye «Venom»-filmen vises på kino, det er det ingen grunn til å kaste bort tid og penger på.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer