Venom er blant Marvel-universets mer mystiske rollefigurer. Han blir oftest portrettert som superskurk, men i Sonys «Venom»-filmer blir den utenomjordiske parasitten presentert som en antihelt. «Venom: Let There Be Carnage» er andre film i rekken, og vi får håpe det forblir med det. Første film kan heller ikke kalles et mesterverk, men ingenting kunne forberede oss på hvilket makkverk andre film skulle bli.

I den første filmen, «Venom», møter vi Eddie Brock (Tom Hardy), en nedbrutt mann som har mistet alt. Når han ved et uhell blir infisert av en udefinerbar organisme, får han overmenneskelige krefter og uheldige lyster, blant annet en sterk dragning mot kannibalisme.

Tross ulempene ved å være infisert, kommer han til enighet med skapningen som har bosatt seg i kroppen hans, og de bestemmer seg for å bruke kreftene til å utrette noe godt.

Andre film begynner ikke lenge etter at handlingen i den første sluttet, og Brock har ennå ikke vennet seg til å dele kropp med Venom. De har sine uenigheter, og skiller lag. Ikke overraskende innser de i hverandres fravær at de faktisk er avhengig av den andre parten for å fungere.