VELKOMMEN I EU: Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, ønskes velkommen til EU av presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, i mars 2009. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Yves Herman
VELKOMMEN I EU: Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, ønskes velkommen til EU av presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, i mars 2009. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Yves HermanVis mer

EU-lederne følger urolig med på valget i USA

Et mareritt eller litt fred og ro

Det er ingen vits i å spørre lederne i EU hvem de foretrekker som president i USA. De uttaler seg aldri om andres valg og uansett vet alle hva de egentlig mener.

Kommentar

Donald Trump vil være et uforutsigelig mareritt for Europa. Hillary Clinton står tvert imot for kontinuitet og er forutsigelig. Dette er det ingen uenighet om blant de øverste lederne i EU og i nesten alle medlemslandene, naturligvis med Tyskland og Frankrike i spissen.

Valget av Trump ville være katastrofalt, nærmest utfordre EU eksistensielt i et historisk øyeblikk hvor EU kanskje ikke er i stand til å stå imot, har diplomatiske kilder i EU forklart i private samtaler.

Utenrikspolitisk har EU mye å slite med. Det er krise langs grensa i øst, i Ukraina, som henger sammen med et vanskelig forhold til Russland. Det er krise ved grensa i sørøst, med Tyrkia, som henger sammen med krigene i Syria og Irak. Og dette henger igjen nøye sammen med flyktningkrisa. Rett sør for Middelhavet har Libya havarert som stat, og det oppløste landet gir sitt rikelige bidrag med båtflyktninger. Fremdeles er ikke EU ute av den økonomiske krisa og strever med å skape vekst i økonomien og arbeidslivet. I tillegg blir EU de to nærmeste årene svært opptatt med forhandlingene om Storbritannias utgang av Unionen.

For EU kan Trump bare gjøre vondt verre. De europeiske allierte i NATO bidrar ikke nok og kan ikke regne med støtte fra USA i tilfelle en sikkerhetstrussel skulle oppstå, har han advart. Det er lettere å inngå allianser med autoritære regimer enn å samarbeide med Europa. Frihandelsavtaler straffer arbeidere i USA og gjør landet fattigere. Klimaavtalen fra Paris skal forkastes. Trump har «ingenting å lekse opp» for president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia. Han uttrykker beundring for president Vladimir Putin i Russland. Og han støttet britisk utmelding av EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU sliter også med sine «trumpetister», som framviser ulike grader av EU-motstand. Frankrike har valg av president neste år og Marine Le Pen fra Nasjonal Front (FN) seiler opp. «Hvis jeg var amerikansk, ville jeg ha stemt Donald Trump», har hun uttalt. Det er også valg i Tyskland neste år, hvor EU-motstanderne i Alternativ for Tyskland (AfD) er i vekst. Og i Nederland står Geert Wilders og Frihetspartiet (PVV) sterkt foran det kommende valget der. I Ungarn er statsminister Viktor Orbán ei urokråke på ytre høyre, og det samme gjelder den egentlige lederen i Polen, Jaroslaw Ksaczynski, lederen i Lov- og Rettferdspartiet (PiS). Men i motsetning til Trump er disse plageåndene forutsigelige, anser de andre EU-lederne.

I kjølvannet av britenes utmelding av EU kunne en seier for Trump gi disse kritikerne og motstanderne av EU enda mer vind i seilene, frykter alle de som nå kjemper for å styrke samholdet innad i EU.

Stikk motsatt er Hillary Clinton godt kjent blant lederne i EU, ikke minst fra sin tjeneste som utenriksminister for president Barack Obama. Hennes politiske standpunkter er kjente. Hun har beskrevet forholdet mellom USA og Europa som «mer verdifullt enn gull». Men likevel vil ikke alt bare bli som før, som en fortsettelse av Obama, sier Javier Solana, som både har vært utenrikssjef i EU og generalsekretær i NATO.

Clinton virker hardere enn Obama mot Russland. Hun vil stille sterkere krav enn Obama til europeiske bidrag i NATO. I Israel kan man trolig håpe på et bedre forhold til USA enn under Obama, men da kan det lett oppstå uenighet mellom USA og EU når det gjelder å løse striden mellom Israel og palestinerne gjennom to stater. Obama har flyttet blikket en del bort fra Atlanterhavet og over til Stillehavet. I EU tror man Clinton vil fortsette dette, men enkelte håper og tror at hun kan ofre mer tid enn Obama på Europa.

I denne sammenhengen ville Hillary Clinton som president uansett gi EU ro og fred. Nå, sa nylig en ikke navngitt diplomat i EU til avisa Le Monde, er det noen «som krysser fingre» mens andre «ber». Hvis Hillary Clinton blir president kan de trekke et lettelsens sukk eller knele til takkebønn.