Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Et mareritt uten ende

Palme-etterforskningen er formelt avsluttet og en gjerningsmann er utpekt. Men konklusjonen er så gjennomhullet av tvil og ubesvarte spørsmål at den ikke vil skape ro i det svenske folket.

SKANDALE: Kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, mener det svenske politiets etterforskning av Olof Palme-drapet var en skandale. Vis mer
Kommentar

I 34 år har drapet på statsminister Olof Palme ridd det svenske samfunnet som en mare. Det har vært et åpent sår som ikke vil leges før det foreligger klare svar på to spørsmål: Hvem skjøt Palme, og hva var motivet for ugjerningen?

De manglende svarene har slått innover og reist tvil om hele det svenske samfunnsprosjektet. Var «folkhemmet» bare en fasade som skjulte sterke klassemotsetninger, hierarkienes makt og folkets sviktende tillit? Olof Palme var en markant, radikal politiker med en tydelig anti-imperialistisk profil. Han kom fra overklassen og foretok en omvendt politisk klassereise til sosialdemokratiet.

Var det nok hat mot Palme i deler av det svenske samfunnet til at mord for noen ble en akseptabel politisk metode?

Svaret på det er tilsynelatende et ja. Den redegjørelsen statsadvokat Krister Petersson la fram onsdag, bygger på at grafikeren og reklamemannen Stig Engstrøm (også kjent som Skandiamannen) hadde omgang med «Palme-kritiske» kretser. Det sier ikke mye. Halve Sverige var sterkt kritisk til Palme. Skal vi tro statsadvokat Petersson hadde Engstrøm likevel et så sterkt motiv at han tilfeldig oppdaget en mulighet til å drepe Palme, hadde en revolver tilgjengelig, gjorde seg klar på sitt kontor og deretter skjøt statsministeren på åpen gate.

Etterforskningen har ikke funnet tegn til at Engstrøm opererte sammen med noen andre. Han var alene. Det feier til side de utallige konspirasjonsteoriene som har fulgt i kjølvannet på Palmemordet. En hatefull, halvt mislykket besteborger med kjennskap til våpen, er mannen. Ingen over. Ingen ved siden.

Etterforskningens utpeking av Engstrøm bygger i hovedsak på vitneobservasjoner gjort rundt mordstedet på dagen de to skuddene falt. Statsadvokaten og politifolkene har gått tilbake til åstedet og analysert dette materialet på nytt. En omfattende og detaljert kjede av informasjon fra vitner, og tydelige feil i Engstrøm egne forklaringer, ligger til grunn for konklusjonen.

Statsadvokaten mener dette er nok til å mistenke Stig Engstrøm og at det ville holdt til varetektsfengsling for 30 år siden. Det er nok sannsynlig. Spørsmålet er om en tiltale ville tålt en rettslig behandling og medført en rettskraftig dom mot Skandiamannen. Det er langt mer tvilsomt, men noe svar får vi aldri. Engstrøm døde i 2000 etter stort inntak av brennevin og piller. I stedet blir saken henlagt med Stig Engstrøm som mistenkt, og etterforskningen avsluttet.

Blir dette et punktum for Palme-saken? Sjansene for det er små. I hvert fall i politisk forstand. Selv om statsadvokat Peterssons indisiekjede er logisk og forståelig, har den samtidig svakheter. Noe mordvåpen er aldri funnet, og kan følgelig heller ikke knyttes til den mistenkte. Det foreligger ingen nye bevis i saken, heller ikke noe DNA. Alt bygger på det materialet politiet samlet inn i den tidlige fasen av etterforskningen. Vi står overfor en nytolkning av den indre logikk i tretti år gamle vitneobservasjoner og bevegelser.

Som legende salve på samfunnets åpne sår, er det balsam med svake virkestoffer.

Derimot stiger det fram en annen skandale som nå forsterkes mange ganger. Gjerningsmannen - hvis det er Stig Engstrøm - kunne vært pågrepet og dømt for tretti år siden. Slett politiarbeid, og ren sabotasje av sentrale bevis, hindret dette. Resultatet av den nye etterforskningen er en knusende dom over grundigheten i det tidlige politiarbeidet, og særlig over den første etterforskningslederen Hans Holmer.

Statsadvokat Krister Petersson har presentert materiale som tydelig viser at Hans Holmer bevisst begravet Skandiamannen som en mulig gjerningsmann. Ble det brukt for mye tid og ressurser på å etterforske Engstrøm, ville det stå i veien for det såkalte kurdersporet. Holmer var besatt av teorien om at den kurdiske geriljaorganisasjonen PKK sto bak Palme-mordet, et spor som seinere smuldret opp av mangel på bevis.

Her er i hvert fall ett lærepunkt som gjelder alt politiarbeid: Det er farlig å binde seg til en teori, et hovedspor eller en mistenkt tidlig i etterforskningen. Alle muligheter må holdes åpne til det foreligger tilstrekkelig informasjon til å trekke konklusjoner. Det er bare når politiet jobber etter slike retningslinjer at rettsstaten kan fungere.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!