HADIA TAJIK:  Kulturminister Tajik skal bestemme seg for hvilken boklov hun tror på. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HADIA TAJIK: Kulturminister Tajik skal bestemme seg for hvilken boklov hun tror på. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Et marked for bøker

En rekke mulige boklover er nå ute til høring. Den mest forsiktige er kanskje den mest radikale, skriver Andreas Wiese.

Kulturdepartementet har nå sendt ut til høring sitt forslag om lovregulering av omsetning på bøker. Egentlig gjelder høringen en lang rekke alternative forslag til ny boklov: Loven kan gjelde både papirbøker og digitale bøker, eller bare utgivelser på papir. Loven kan gi forlagene rett til å sette en fastpris på bøker, eller loven kan påby fastpris på alle bokutgivelser. Loven kan sette grenser for hvor mye bokhandlere kan kreve i rabatt på bøker, eller så kan lovmakerne overlate dette til det frie marked.

Alt etter hva departementet tilrår, og Stortinget eventuelt vedtar, kan en ny boklov enten ende opp som en alt-regulerende lov for alle norske bøker i enhver form, komplett med avanseregulering i bokhandlerleddet, eller bare være en lovfestet aksept av dagens praksis.

Det som kjennetegner det norske litterære system er i dag brede offentlige støtteordninger i alle ledd av forfattervirksomhet og bokproduksjon, særlig på skjønnlitterær side. Forfatterstipender og offentlige innkjøpsordninger sikrer at litteratur som ellers ikke ville blitt utgitt, kommer ut. På avtalesiden sikrer standardkontrakter at forfatterne kan være tryggere på sin andel av boksalget. Og på utsalgssiden sikrer bransjeavtalen at pris ikke kan brukes som konkurransemiddel bokhandlerne imellom på de nyeste bøkene. Det er et totalsystem som ikke likner andre land i Europa. Et system der alt henger sammen med alt. Det er grunnpilaren i dette systemet, fastprisen, som nå foreslås forankret i lov.

Hva er så norsk kultur og litteratur best tjent med? Høringen fastslår at hovedmålene for litteraturpolitikken er kvalitet, bredde og tilgjengelighet. Men så går høringsnotatet rett videre og sier at det er bra at vi leser ulike bøker. Et problem i dagens situasjon er at kulturpolitikken er flinkere på formell tilgjengelighet enn på stimulering av reelle kjøp, lån og lesning av den smalere litteraturen. Vi vet at lyrikk selger fint lite, men salgstallene og utlånstall på medianromanen under innkjøpsordningen ville overraske de fleste. De er svært lave. Den langsiktige trenden i norsk litteratur er at krim erobrer salgsstatistikken. Dagens ordninger sikrer at bøkene er tilgjengelige, men klarer ikke å sikre at nødvendigvis blir solgt. Lesernes litterære kosthold er langt mindre variert enn utbudet kan gi inntrykk av.

Lovforslaget er basert på et premiss om at den fysiske bokhandelen både er og skal forbli helt sentral i det norske bokmarkedet. Faste bokpriser skjermer bokhandelleddet fra priskonkurranse både seg imellom og fra nettaktører. Men hvis formålet var å selge flest mulig bøker, ville priskonkurranse og lavere priser være gunstigere. Forsvaret for fastpris ligger i at det sikrer bredden i tilbudet. Salget skal ikke bli konsentrert om noen få bestselgere på lavpristilbud. Gevinsten forlagene får ved at bestselgerne forblir høyt priset kan de bruke til å subsidiere smalere titler. Men systemet gir bare mening dersom disse smale bøkene blir reelt solgt og lest. Skal bokhandlerne forsvare sin plass som et konkurranseskjermet ledd i bokdistribusjonen må de dokumentere at de faktisk klarer å selge denne smalere litteraturen i meningsfulle mengder. Ikke bare at den står tilgjengelig i den trange hylla bakerst i lokalet.

Den digitale utvikling betyr at vår skriftkultur nå er inne i den mest dramatiske omlegging siden Gutenberg oppfant boktrykkeriet. Ingen kan si hvor raskt det vil gå, eller hvilken retning markedet vil ta, men alle vet at det kommer. E-bøker utgjør nå 0,6 prosent av salget i Norge, men er allerede 30- 40 ganger større enn det i USA. Vi er baktroppen. Om tjue år vil mer enn halvparten av boksalget i Norge være digitalt. Det er veien fram dit vi ikke kjenner. Det finnes argumenter for å vente med fastpris og regulering til markedet i det minste eksisterer og har funnet sin form. Stor fleksibilitet kan her stimulere nye målgrupper, nye sjangere, nye prisstrukturer og nye salgskanaler. Det er ikke dumt dersom man vil fremme norsk skriftkultur. Digital fastpris kan sementere en prisforskjell mellom norske og engelske som vil stimulere nye lesere til å melde overgang til engelsk og Amazon.

Dersom man ønsker en boklov, kan det være klokt å først velge den som likner mest på dagens bransjeavtale. Deretter kan aktørene få tid til å dokumentere at skjermingen gjør dem i stand til å øke bredden i reell lesning og bokkjøp. Så kan jo kulturbyråkratene samtidig vurdere om ikke målene for norsk litteraturpolitikk kan oppnås enda bedre med nye midler. Vi lever jo allerede i ei ny tid.