Et mer rettferdig skattesystem

FLERE OPPSLAG i Dagbladet har hevdet at det er de rike som har nytt godt av skattelettelsene de siste årene, og at disse også vil slippe unna den nye utbytteskatten pga. «tidenes utbyttefest». Dette er å snu saken på hodet. Dagens hullete delingsmodell skal erstattes med regler som sikrer økt skattemessig likebehandling av reelle arbeidsinntekter.Et hovedmål med skattereformen er et mer rettferdig skattesystem. Gjennom økt skatt på høye aksjeinntekter, avvikling av delingsmodellen og reduserte marginalskatter vil vi oppnå mer lik beskatning av like inntekter uavhengig av om de er opptjent av lønnstaker, næringsdrivende eller som aksjeeier.Samtidig sikrer toppskatt og bunnfradrag at de med høye inntekter betaler mer skatt enn de med lavere inntekter. Dagens delingsmodell innebærer at toppskatten enkelt kan omgås. Et helhetlig skattesystem med noe lavere skattesatser er langt å foretrekke fremfor dagens system med vide omgåelsesmuligheter.De nye reglene vil også, i tråd med EØS-avtalen, sikre likebehandling av aksjeinntekter opptjent i utlandet og i Norge.

DE NYE REGLENE innebærer at selskapsinntekter kun skattlegges med 28 prosent så lenge de blir værende i selskapssektoren slik det også er i dag. Det nye er at aksjeinntekter som tas ut av selskapene og som overstiger skjermingsrenten, i tillegg vil bli skattlagt på den personlige aksjonærens hånd. For slike aksjeinntekter vil marginalskatten øke fra 28 prosent til drøyt 48 prosent.Det blir hevdet at de virkelig rike ikke vil komme til å merke noe til utbytteskatten på mange år, kanskje aldri, fordi de nå har tatt ut store utbytter før skatteendringen. Men dette er utbytter som allerede er opptjent og skattlagt i selskapene. Etter skattereformen i 2002 og frem til nå har det vært bred politisk enighet om at inntekter som er fullt ut skattlagt i selskapene skal kunne deles ut uten tilleggsbeskatning. Etter mitt syn vil det være feil å innføre overgangsregler som hindrer aksjonærene i å skjerme allerede opptjente og skattlagte selskapsinntekter fra en ny utbytteskatt. Det ville dessuten ramme tilfeldig og gi økt uforutsigbarhet for næringslivet.

UTTALELSENE til Reegård om at «Regjeringen har gitt guddommelige gaver til de rike, mens folk med vanlige inntekter er avspist med smuler» har ingen rot i virkeligheten. «Gaven» som Reegård snakker om ble gitt av stortingsflertallet i 1992, etter forslag fra regjeringen Brundtland.Samarbeidsregjeringen har bare holdt fast ved forutsetningene fra den gangen. Noen «gave» var det heller ikke snakk om: Samlet sett innebar reformen i 1992 en markant skjerpelse i bedrifts- og kapitalbeskatningen.